Det er ikke slik at alle som jobber i Statens vegvesen er arrogante og kunnskapsløse. Det finnes mange kjekke folk der også. Her er en historie til å smile litt av. I min tid som yrkessjåfør var det ikke til å unngå at jeg ble stanset i kontroll i blant. Vanligvis av Statens vegvesen, som er de som bemanner trafikkstasjonene (kontrollstasjoner) langs veien. Før i tiden het det biltilsynet. De fleste av disse kontrollene har forløpt helt greit. Kontrollørene har som regel en stram mine i fjeset, og man får ofte en sterk følelse av å være banditt inntil det motsatte er bevist. Å slå av en spøkefull kommentar til disse folkene kan slå begge veier, så det er ikke ofte vi prøver på det. Som regel får man kjøre videre etter noen stivemaskede minutter med inspeksjon og kanskje noen spørsmål. Noen ganger går det helt over styr, og arrogansen bobler opp til overflaten fra før man stopper kjøretøyet. Jeg har opplevd det noen ganger, og selvsagt hørt andres historier. Det er disse folkene som får meg til å koke. Det er heldigvis ikke så veldig mange av dem, men for mange likevel. Jeg kunne dratt noen historier om det, og skrevet en lang blogg. Men akkurat i dag er det det motsatte som er planen. Jeg skal fortelle om en god opplevelse med kontrolløren fra Statens vegvesen. Jeg kjører fremdeles lastebil innimellom. Litt for moro (jeg syns det er barnslig kjekt å kjøre store biler), litt for å holde kontakt med miljøet, og litt for å holde vedlike kunnskapen og ferdighetene. For ikke lenge siden kjørte jeg tippbil for et lokalt firma som jeg samarbeider med. Akkurat hvem og når, avslører jeg ikke i denne artikkelen, fordi jeg ønsker ikke at noen skal gjenkjenne episoden. Det er fordi at jeg ikke ønsker at kontrolløren skal gjenkjennes av sine kolleger. Jeg vet jo ikke hvor stor handlefrihet de egentlig har i forhold til sin innstruks. Men altså, jeg hadde kjørt frem og tilbake noen dager, hatt frihelg, og startet opp igjen mandag morgen. Maskinføreren som laster meg spør om jeg har innebygget vekt i bilen, slik at jeg kan se hvor mye jeg har lastet. Denne bilen har ikke det, så vi blir enige om at han bruker en av de andre bilene (som har vekt) som referanse når han laster min bil. Det går ikke bedre enn at Statens vegvesen har kontroll, og jeg må inn på vekten. La oss si det slik: Bilen er for tung. Ikke så veldig mye, men tung nok til at det koster penger. Kontrolløren ber meg kjøre litt frem på vekten og stoppe. Det gjør han av godvilje for å se om vekten stabiliserer seg på et bedre resultat. Det gjør den jo ikke. Men jeg aner at dette er en person som ikke har som mål å felle meg, men heller vil se om vi kan komme gjennom det. Jeg tenker at nå holder jeg godt kjeft inntil han sier noe. Det gikk noen lange sekunder, og så kom denne dialogen: - Det var litt tungt det der. - Ja, jeg ser det. -Men du vet, jeg har ingen mulighet til å vite hvor mye jeg får oppi kassen her. Han maskinføreren er opptatt av å ikke overlaste, men av og til skjer det likevel. - Hvor skal du med dette lasset da? - Jeg skal til ****** Han tenkte litt en stund og sa: - Men det var jo litt tungt dette her. - Ja, det var jo det. Men er det ikke fredag og alt i dag da? (Det var som sagt en mandag) Han kikket ned i iPaden sin, men jeg kunne se at han smilte litt. Han tenkte seg litt om og sa: - Vi sier det. MEN PASS PÅ DETTE HERETTER! - Du er grei, jeg setter pris på det. Jeg skal ta deg med i aftenbønnen. Han flirte, stakk tommelen opp, og gikk sin vei. Jeg kjørte min vei... Så altså, unntakene finnes, og vi tar imot med glede.

I tillegg til å være svært uinteressert i det jeg forteller, ber politidamen meg om å kjøre over en fugl som ligger skadet i veien, for å slippe å bruke tid på å gjøre jobben sin. Folk har blitt straffet for slike handlinger før. Den 16. oktober kl 15:30, kjørte min kone og jeg langs riksvei 555, fra Sotra i retning Bergen. I bakken like før Sartor Senter ligger den en svart ubestemmlig form, som jeg styrer unna. Idet jeg passerer ser jeg at det er en skadet fugl. Man kan sikkert forestille seg at fuglen lider forferdelig, og at den i tillegg til smertene nok er svært skremt av alle bilene som dundrer forbi. Jeg ringer 02800, som er politiets telefonnummer for ting som ikke er nød eller krever øyeblikkelig hjelp. Egentlig trenger fuglen øyeblikkelig hjelp, men jeg tenker at det er ikke akkurat superdramatisk nok til å be om blålys. Siden det er søndag, -forteller telefonsvareren, så er denne sentralen stengt, og jeg vil bli satt over til operasjonssentralen. Jeg tenker at det er vel det samme som å ringe 112? Jeg legger på og ringer heller til 175, som er Statens vegvesen sin trafikksentral. Jeg vet ikke hvordan det er nå, men før i tiden var det redningsselskapet Falck som rykket ut til skadde dyr, og jeg tenkte at vegvesenet kan vel varsle dem like greit som politiet kan gjøre det. Men nei, vegvesenet ville ikke ha noe med det å gjøre. De henviste til politiet, så jeg ringte opp igjen på 02800 og ventet, og ventet, og ventet... Langt om lenge svarer en dame at jeg har kommet til politiet, og jeg forklarer hvem jeg er og hva det gjelder. Det ligger en skadet fugl midt i veien der ute ved Sartor (og forklarer nøyaktig hvor). Damen blir stille i noen sekunder, og sier så: -Kan du ikke bare kjøre over den da? Jeg blir noe overrumplet av dette svaret, men henter meg inn igjen, og sier: -Jeg har barn i bilen. Dette var ikke helt sant, men det kunne vært det. Vi har stadig vekk barnebarn i bilen, og hvis de var der, så ville vi fortalt dem at vi ringer politiet, for de er snille og kommer og hjelper fuglen. Så feil kan man ta... Damen burde jo kunne anta at det kunne vært tilfelle at jeg hadde barn i bilen, og hun kunne også antatt at hun var på håndfri samtale, altså rett ut i høyttaler. Det er jo ikke lov å snakke i telefon når man kjører bil uten bruk av håndfri, -ikke sant politidame? Jeg fikk en sterk følelse av at hun var lite villig til å føle noe for denne fuglen, for det kom ingen initiativ utover forslaget om at jeg skulle kjøre over den. Jeg foreslo da at hun kunne kontakte en patrulje på Sotra, for vanligvis så har vi jo det her ute, eller i det minste i Bergen Vest. Hun mumlet motvillig at hun skulle se hva hun fikk til... To timer senere kjørte vi i motsatt retning. Da var det ingen tegn til noen fugl. Ikke en ihjelkjørt en heller, så jeg kan bare håpe at det er fordi politiet tok affære, eller at noen - i alle fall gjorde det. La oss håpe at ikke fuglen klarte å karre seg ut i skauen for å ligge der og lide i ubestemt tid. Men alvorlig talt, politidame: Er dette virkelig noe du står inne for? Hvordan egner du deg ellers i jobben? For bare noen dager siden puliserte Dagbladet en artikkel om en kar som avlivet et rådyr som var stygt skadet etter påkjørsel. Han ble dømt til fengsel. Les artikkelen her: https://www.dagbladet.no/nyheter/svein-55-avlivet-radyr-domt-til-fengsel/77447437?fbclid=IwAR1yLwLhjMDeeV7DD3iblsr-TF22JdcxOdPAG1k70udhbuKKqLhbnarQQ9I Hva tror du, -politidame, hadde skjedd dersom jeg hadde kjørt over fuglen? Bilen bak, som høyst sannsynlig er utstyrt med videokamera og en oppmerksomhetssulten sjåfør ville hengt meg ut umiddelbart, og så hadde politiet enten fått nyss i det via Facebook, eller fått en anmeldelse fra sjåføren bak. Resten vet vi ... Makan til udugelighet!

Vogntog med dårlige bremser godkjennes av Statens vegvesen og lastebilverkstedene, og sendes ut i trafikken. Problemet har vært kjent i tungbilbransjen i over 20 år. En tidligere ansatt i Statens vegvesen har varslet om saken flere ganger. Tidligere ansatt, som sagt... Bremsetesterne, såkalte rulleprøver -som brukes for å teste bremser på busser, lastebiler og vogntog, holder ikke mål. Ved gjentatte tester på samme rulleprøver, med samme kjøretøy, får man resultater som spriker så mye at det ikke kan aksepteres. Den 12. oktober 2022 skrev NRK en artikkel om hvordan Statens vegvesen og tungbilbransjen forøvrig, i 20 år har vært klar over at bremsekontrollene som utføres på kontrollstasjoner og lastebilverksteder ikke er gode nok. Faktisk er de så dårlige at biler med fullt fungerende bremser har blitt sendt til verksted for svært dyre reparasjoner, samtidig som biler med elendige bremser har blitt godkjent og sendt ut i trafikken. Det største problemet med disse testene er at de kun kan teste én aksel om gangen. Det betyr at man ikke får en god sammenligning av bremsekraftbalansen mellom akslene. Man får altså ikke et nøyaktig bilde av hvor mye hver aksel bremser ved en gitt pedalføring. Dette blir et spesielt stort problem på vogntog, ettersom man da ikke kan måle om tilhengerens bremsekraft er balansert med bilens bremsekraft. Man kan da få en overbremset eller underbremset tilhenger. Begge deler er svært farlig. En overbremset tilhenger vil i mange tilfeller kunne gli ut (slenge med baken). På tørr vei går det stort sett fint, men ved våt vei endres dette radikalt. På isete vei er det kort og godt nesten sikkert at det kommer til å skje på et eller annet tidspunkt. En underbremset tilhenger vil gjøre at bremselengden øker, uansett veiforhold. Det kan også føre til at sjåføren mister kontrollen, ettersom tilhengeren vil skyve bilen foran seg ved ved rask nedbremsing. I et slikt tilfelle vil ofte bakenden på bilen bli skjøvet ut til siden. Resultatet er høyst uønsket. Det hele beskrives godt nok i NRK sin artikkel, og i Brennpunkt - Kollisjon 12.10.22 (video NRK nett-TV), så jeg skal ikke bruke mye tid på å forklare så mye mer om dette her. Det som jeg vil belyse, er den evige arrogansen som etaten demonstrerer igjen og igjen, i alle mulige sammenhenger. En ting er at varsleren ikke lengre jobber i etaten. Jeg siterer fra NRKs artikkel: Helge Andersen har i over 20 år varslet om store svakheter med kontroll av bremser på tunge kjøretøy. – En bil som har fått bremsene betegnet som livsfarlige på ett verksted, kan i teorien få dem godkjent på et annet verksted, sier Helge Andersen. Han jobbet i Statens vegvesen i nesten 30 år. Her var han ekspert på lastebilbremser før en arbeidskonflikt – ifølge Andersen selv – sendte ham ut av etaten. -En annen ting er hvordan de svarer når man stiller kritiske spørsmål. Da skinner arrogansen gjennom med blennende effekt. Det var rett ut sagt flaut å høre på avdelingsdirektør - utekontroll, Kjetil Wigdel i Statens vegvesen i NRKs Brennpunkt. Men jeg reagerte lenge før jeg så Brennpunkt. Det var da jeg leste artikkelen, og så Wigdels uttalelse om sjåførens ansvar, at jeg først ble irritert. Se bare her: Når det gjelder fordeling av bremsekraft mellom bil og tilhenger, eller bremsetilpasning som det kalles på fagspråket, erkjenner Wigdel at dette er noe de ikke kontrollerer. – Nei. Det er sjåførens ansvar å påse hva han kjører med, sier han. Ja, det er langt på vei riktig det. Alle sjåfører (også personbil og MC førere) skal forholde seg til veitrafikkloven, som sier: § 23. Ansvar for kjøretøyets stand m.m. Før kjøringen begynner, skal føreren forvisse seg om at kjøretøyet er i forsvarlig og forskriftsmessig stand og at det er forsvarlig og forskriftsmessig lastet. Han skal sørge for at kjøretøyet også under bruken er i forsvarlig stand og forsvarlig lastet. Eier av kjøretøy eller den som på eierens vegne har rådighet over det, plikter å sørge for at kjøretøyet ikke brukes dersom det ikke er i forsvarlig stand. Men slike feil som vi snakker om her - altså fordeling av bremsekraft mellom bil og tilhenger, har ikke sjåføren mulighet til å avdekke før man eventuelt får seg en opplevelse under kjøring, som gjør at man får en mistanke. Og selv da er det bare en mistanke, for hvis man da kjører vogntoget til verksted for å sjekke bremsene, så avdekkes fremdeles ikke forskjellen i bremseffekt mellom bil og tilhenger. Det er jo nettopp det som er sakens kjerne, altså at dette ikke sjekkes. Det er ikke mulig å sjekke med rulleprøver, og det har Statens vegvesen vært klar over i mange år, og det bekrefter de i Brennpunkt. Men likevel mener man at sjåføren skal ha ansvaret? Makan til arroganse og ansvarsfraskrivelse finner man bare i norske etater. For noen år siden oppdaget man at lastebilens computer var programmert til å la bremsene oppføre seg annerledes når de ble testet på rulleprøver. Bilen oppdager rett og slett at den blir testet, og justerer seg inn etter det. Dette førte til stor oppstandelse, og det haglet med beskyldninger om juks og fanteri mot bilprodusentene. Men det dreide seg ikke om juks. Det dreide seg om at produsentene måtte gjøre dette for å simulere et virkelig scenario. Det er nemlig ikke et naturlig scenario at alle hjul står stille unntatt de som testes i øyeblikket. Da blir elektronikken stresset og vil forsøke å løse opp de hjulene som den oppfatter som låst, samtidig som den prøver å bremse enda mer på de som ruller. Men gir det riktige resultater? Sikkert ikke. Det får man heller ikke om man ikke "jukser". Da blir det i alle fall feil. De produsentene som har uttalt seg vil ikke gå i dybden på temaet, men alle sier at det skyldes rulleprøvens store feilmargin. Avdelingsdirektøren understreker at sjåføren alltid er ansvarlig for at trekkvogn og tilhenger kobles sammen på riktig måte. I alle nyere biler, hvor elektronisk bremsesystem (EBS) er standard, finnes alarmsystemer og varsellamper som sier ifra dersom det er noe galt med bremsesystemer, ifølge Wigdel. Ja, det stemmer det. Men disse systemene forteller heller ikke om der er misforhold i bremseeffekten mellom bil og tilhenger, og det vet Wigdel veldig godt. Dersom bilen hadde kunnet stille denne diagnosen selv så ville ikke dette vært en sak. Wigdel, det er lett å se hvor ukomfortabel du er i intervjuet med NRK. Det er flaut å se på. Du vet det selv, altså at dette er flaut, men i stedet for å innrømme problemet så prøver du å bortforklare det. Stortinget vedtok i 2002 en Nullvisjon. Målet er null drepte eller hardt skadde i trafikken. Men i Nasjonal transportplan settes det delmål som sier at frem mot 2033 skal man ha maks 350 drepte og hardt skadde. Så fra nullvisjon i 2002 til 350 i 2033? I hvilket år ser man for seg null? Det er nok ønskestenking. Men et skritt på veien ville jo være å rydde unna soleklare farer, som for eksempel bremseprøver som ikke holder mål, og dermed avverge ulykker. Får man orden på dette kan man sikkert regne med 20 færre drepte eller hardt skadde pr år, bare i Norge. Gunnar Nordvik i Transport og Logistikkforbundet tar også til orde i denne artikkelen. – Jeg mener det er arroganse i svarene til Statens vegvesen, som underbygges av at dette har pågått i 20 år, sier Nordvik. Man ser altså at forbundet også tar til orde for sjåførene, noe som gleder meg. Jeg benytter anledningen til å oppfordre sjåfører som ikke er organiserte til å melde seg inn. Når uhellet skjer, og sjåføren får vegtrafikklovens §3 slengt i hodet, er det den eneste hjelpen du får. For å undertreke hvor horribelt feil disse testene kan være, så anbefales denne artikkelen: https://bremsedrap.no/arendal-trafikkstasjon-november-1997/ Det som fortelles her er rett og slett morsomt, men av feil årsak.

En bil på vei gjennom Knappetunnelen treffer en palle som en annen bil har mistet. Det oppstår skade på bilen som treffer pallen. Eieren kontakter Statens vegvesen for om mulig å fremskaffe video eller på annen måte identifisere bilen som mistet pallen. Dette setter i gang en runddans i byråkratiet som nesten ikke er til å tro. Funksjonærene i Statens vegvesen og Vestland fylkeskommune utviser en arroganse og kunnskapsmangel som er svært kritikkverdig. En kontorsjef presterer å slenge på røret midt i en diskusjon. Udugeligheten er påfallende i alle ledd. En palle i kjørebanen Onsdag 31. august kjører min kone Linda til jobb, som hun pleier. Like før utløpet av Knappetunnelen på riksvei 557, ligger det en palle i kjørebanen. Denne har falt av et annet kjøretøy. Linda oppdager pallen akkurat litt for sent, og kjører dermed over den med høyre hjulsett. Linda ringer straks til Statens vegvesen (SVV) på trafikkopplysningstelefonen 175, og informerer dem om at det ligger en palle i kjørebanen i tunnelen. Funksjonæren bekrefter meldingen, og opplyser at han kan se på kamerabilder fra tunnelen at flere kjøretøyer treffer pallen, og at denne etterhvert blir pulverisert. Entreprenør er varslet for å rydde opp, blir hun fortalt. Det neste Linda gjør er å ringe meg for å fortelle hva som har skjedd. Jeg tenker umiddelbart at vi må sjekke bilen for å se om det har oppstått skade. Det hadde smelt ganske kraftig under bilen da den traff pallen, så det er ikke utenkelig at skade kan ha skjedd. Dette er en Tesla, så batteripakken er et bekymringspunkt. Arrogant kontorsjef Siden Linda er på jobb, kan jeg ikke sjekke bilen umiddelbart. Men jeg tenker at det er viktig å få sikret videoopptak fra tunnelen, slik at vi kan finne bilen som mistet pallen. Det er jo dennes forsikringsselskap som skal holdes ansvarlig for eventuelle skader på vår bil. Så jeg ringer til SVV på telefon 175 og forklarer hva saken gjelder. Funksjonæren henviser meg til Morten Hansen i SVV, som er den personen jeg må kontakte for slike forespørsler. Så jeg ringer til Hansen og forklarer hva det gjelder. Hansen går umiddelbart litt opp i toneleiet, og gjør det klart at videoopptak ikke kan utleveres til andre enn politiet. Det er KUN politiet som kan be om slikt. Jeg forteller da Hansen at det kan jeg forstå, og at det ikke nødvendigvis er slik at jeg forlanger videoopptak utlevert. Men ettersom opptakene kan komme til å bli bevis i en erstatningssak, og kanskje til og med i en straffesak (ettersom det er svært strengt forbudt å miste last), så er det viktig at opptakene "flagges" slik at de ikke automatisk blir slettet etter en stund. Hansen jekker opp toneleiet enda litt, og forteller på nytt at det kun er politiet som kan be om utlevering av opptak. Jeg spør så Hansen om hvor lenge SVVs videoopptak oppbevares før de overskrives. Svaret på det er en uke. Så jeg prøver å forklare for Hansen at dersom jeg skal anmelde saken og politiet skal komme med en forespørsel til SVV, så kommer det til å ta mye lengre tid enn en uke. Hansen spoler tilbake, jekker opp litt til, og lirer av seg samme leksa på nytt. Han sier også at jeg må kontakte forsikringsselskapet mitt, som i sin tur må kontakte politiet. Ehhh....Nei Hansen, det er ikke slik det fungerer. Ettersom jeg ikke kommer lengre med Hansen, tar jeg likevel kontakt med mitt forsikringsselskap bare for å være sikker på at jeg bruker alle muligheter, og ikke hopper over viktige punkt, spesielt siden etaten v/Hansen har sagt det er sånn det skal gjøres. Damen jeg snakker med smiler gjennom telefonen. Jeg kan merke det på måten hun snakker på. Hun opplyser, som jeg forventet, at nei - de blander seg ikke inn i slikt. Men hun er enig i viktigheten av å sikre opptakene, og opplyser at dersom forsikringsselskapet får nyss i at politiet sitter med opptak som kan bevise skyld den ene eller andre veien, så vil de nok be politiet om kopi av opptakene. Mister kontrollen Det kan ofte være greit å snakke i telefon, med egen stemme, og høre en stemme i andre enden for å komme frem til et resultat. E-post er ofte grobunn for misforståelser ettersom man noen ganger misforstår avsenderens stemning og tone. Men i saker hvor man forhandler om noe, eller er uenige om noe, er det helt avgjørende å ha ting skriftlig. En samtale i telefon kan etterpå bli avvist med utsagn som Nei, det var ikke det som ble sagt. Nei, det er nok en misforståelse. Nei, jeg kan ikke huske noe sånt. osv... Har man det skriftlig, så er det etterrettelig og kan tas frem for å avgjøre hva som faktisk ble sagt. Den 1. september sendte jeg en SMS til Hansen: Jeg fikk ikke svar på denne. Så derfor ringte jeg til Hansen dagen etter, den 2. september. Så fort jeg hadde presentert meg og bedt om hans e-postadresse, mistet han fullstendig kontrollen og bjeffet ut spørsmål om hva det er jeg skal sende ham. Jeg opplyste ham om at jeg ønsket å be dem om å sikre videoopptakene, og at jeg ønsket at dialogen skal være skriftlig. Han fortsatte å bjeffe veldig veldig høyt, at DET ER BARE POLITIET osv..., hvorpå jeg igjen forsøkte å forklare at politiet ikke har ressurser til å handle i tide på en så liten sak. Hansen klarte ikke å ta imot noe av det jeg sa, og fortsatte med sin politi-tirade. Jeg sa da til Hansen: - Hør Hansen, du er sikkert en grei kar. Jeg vet at jeg er det, og sikkert du også. Men jeg tror du har låst deg fast i et manus, som heter politi. Her gir jeg ham en ganske åpenbar sjanse til å være med å de-eskalere dialogen, men Hansen evner ikke å se muligheten. Han presterer bare en hul og hånlig latter. Så jeg blir etterhvert ganske irritert, og selvsagt hever jeg også stemmen. Det skulle jeg ikke gjort, for da ble jeg jo med på Hansens måte å kommunisere på. Jeg sier så til Hansen: - Du jobber for vegvesenet, ikke sant? - Jo. - Statens vegvesen, ikke sant? - Jo. - Staten er du og jeg og alle andre, ikke sant, så det betyr at du jobber for meg, skjønner du det? Ny hul latter... Veldig profesjonelt, Hansen, veldig profesjonelt! - Jeg sier det en gang til nå, jeg ber ikke om å få ut opptakene, jeg ber bare om at de sikres. Det er da Hansen i kraft av sin stilling i offentlig forvalting slenger på røret... Total nedsmelting Jeg ringer opp igjen i løpet av to nanosekunder. Nå er jeg skikkelig forbanna! Jeg regner ikke med at Hansen tar telefonen, men det gjør han. Jeg bjeffer til ham: - Du la jo ikke på!?!?!? Du er jo ikke SÅ barnslig?!?!? Hansen har nå fullstendig nedsmelting i alle kroppens atomer, og brøler: -E-POSTADRESSEN MIN ER MORTEN.HANSEN2@VEGVESEN.NO!! - Et øyeblikk så jeg får skrevet det ned. -E-POSTADRESSEN MIN ER MORTEN.HANSEN2@VEGVESEN.NO!! - Skriver du Hansen med to s-er? -E-POSTADRESSEN MIN ER MORTEN.HANSEN2@VEGVESEN.NO!! - Ja, men skriver du Hansen m,ed to s-er? -E-POSTADRESSEN MIN ER MORTEN.HANSEN2@VEGVESEN.NO!! ÉN S, ÉEEEN S!!! - Ok, og hva er navnet til din overordnede? -E-POSTADRESSEN MIN ER MORTEN.HANSEN2@VEGVESEN.NO!! - Jeg sa, hva er navnet til din overordnede? MORTEN.HANSEN2@... CECILIE JOHANNESSEN!! DET ER CECILIE JOHANNESSEN! -E-POSTADRESSEN MIN ER MORTEN.HANSEN2@VEGVESEN.NO!! - Takk for det ja. Adjø... You've got mail Nå som jeg har en e-postadresse, kan jeg jo sende et elektrisk brev til Hansen. Da finnes det jo en skriftlig historie: Fra: Ivar Dahl Sendt: fredag 2. september 2022 08:39 Til: Morten Hansen Emne: Sikring av bevis - videoopptak fra tunnel Viser til samtaler 31.08.22 og 02.09.22 ang. videoopptak fra Knappetunnelen. Saken gjelder skade på bil, som har oppstått ved påkjørsel av en palle som har falt av et annet kjøretøy. Jeg ønsker med dette å bekjentgjøre at det har oppstått skade på min bil, som følge av hendelsen, og at saken vil bli politianmeldt. Du opplyste at slike videoopptak slettes etter en uke og at eventuelle henvendelser om utlevering av slike opptak må komme fra politiet. Dette er forståelig, men slik samfunnet er i dag, og med den belastning som politiet har, må det regnes som usannsynlig at politiet vil rette en henvendelse til Vegvesenet før det har gått en uke. I skrivende stund har det allerede gått tre dager, så tiden renner ut. Mitt mål er ikke å få utlevert opptak, selvsagt ikke. Det jeg ber om er at opptaket fra den aktuelle perioden hentes ut og lagres inntil politiet ber om utlevering. Jeg er klar over at hendelsen er logget i Vegvesenets systemer, så det er ikke tvil om at den har funnet sted. Men det som er det overordnede målet her er å finne ut hvilken bil det var som mistet pallen, ettersom det er dennes forsikringsselskap som er ansvarlig for skadeoppgjør. Jeg ber om at Vegvesenet beskytter opptak(ene) fra Knappetunnelen i retning Dolvik fra et tidspunkt før pallen dukket opp 31.08.22, og til etter at opprydding har skjedd. Dersom opptakene ikke beskyttes, vil bevis bli forspilt. Vegvesenets mottak av denne e-post vil regnes som det tidspunkt hvor man er gjort oppmerksom på at bevis vil bli forspilt dersom det ikke foretas handling. Dersom du ikke er rett person, ber jeg om at du videresender denne henvendelsen til rett person, med kopi til meg. Vennligst bekreft at du mottok denne henvendelsen. Nedenfor finner du utdrag fra lovverket, som belyser noen regler for sikring av videobevis. Der finnes ikke krav til hvem som kan fremme begjæring om å sikre opptak. Mvh Ivar Dahl Lovdata: § 6.Sletting av opptak gjort ved kameraovervåking Opptak skal slettes senest én uke etter at opptakene er gjort. Hvis det er sannsynlig at opptaket vil bli utlevert til politiet i forbindelse med etterforskning av straffbare handlinger eller ulykker, kan opptakene oppbevares inntil 30 dager. Datatilsynet: https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/overvaking-og-sporing/kameraovervaking/informasjon-og-sletting/ Der kameraovervåking virker reaktivt, kan man hente ut opptaket som viser den aktuelle hendelsen og ta vare på det så lenge som er nødvendig for å oppklare hendelsen, politianmelde eller fremme et rettskrav. Hansen svarer: On 2 Sep 2022, at 08:44, Morten Hansen wrote: Hei Ivar. Har mottatt e-post fra deg, og vil se på denne og svare deg ut. Med hilsen Morten Hansen kontorsjef Statens vegvesen Transport og samfunn Trafikkstyring og beredskap, Vegtrafikksentral vest, Vegtrafikksentral vest trafikkstyring Besøksadresse: Nygårdsgaten 112, Bergen Mobil: +47 95099601 epost: morten.hansen2@vegvesen.no www.vegvesen.no epost: firmapost@vegvesen.no Saken anmeldes Samme dag, 2. september ringer jeg til Hansens overordnede, Cecilie Johannessen Hun avviser samtalen med auto-SMS tekst Kan jeg ringe deg opp igjen? Jeg antar hun var i et møte eller i alle fall opptatt med noe. Jeg svarte ikke på den meldingen. Senere samme dag stikker jeg innom politistasjonen i Øygarden for å anmelde forholdet. Dette synes jeg er bortkastede ressurser, men dersom det er slik det er, så har jeg ikke noe valg. På politistasjonen er det første oppslaget som møter meg en beskjed om at Anmeldelser tas imot på mandag, onsdag og torsdag. Så pass på at du ikke utsettes for noe kriminelt på en fredag. I dag er det fredag, men jeg tar nå turen inn der og spør meg litt for likevel. Damen i skranken er blid nok, og gir meg en instruks for å anmelde ved hjelp av e-post. Hun sier også at jeg skal skrive haster i emnefeltet, ettersom det er fare for forspillelse av bevis. Jeg skriver en anmeldelse, og sender den til politiet, med kopi til Hansen: Anmeldelse - Haster Ivar Dahl Sep 2, 2022, 11:13 AM to post.vest, morten.hansen2 Det står haster i emnefeltet etter instruks fra politiet i Øygarden. Årsaken er at videobevis vil bli slettet. Hvem er det som anmelder: Fullt navn: Ivar Dahl F.Nr.: 141265xxxxx Postadreesse: Stegane 4, 5363 ÅGOTNES Kontaktinfo: 93017682 - ivar.dahl@gmail.com - Jeg er kjent med at det er straffbart å anmelde noe som ikke har skjedd eller noen for noe de ikke har gjort. - Jeg er kjent med at det er straffbart å bevisst gi uriktige opplysninger og unnlate å komme med informasjon som har betydning for saken. Hva har skjedd: En palle har falt av et kjøretøy i Knappetunnelen, 31.08.22 ca kl 0630. Min kone traff pallen med høyre hjulsett på vår bil, og det oppsto skade på frontspoiler og muligens under vår bil. Vi venter på grundigere undersøkelse ved verksted. Dette er en Tesla, så batteripakken er et bekymringspunkt. Det straffbare forholdet er således dårlig eller ikke sikret last, som i sin tur har forvoldt skade på andre kjøretøyer. Det er tenkelig at flere kjøretøyer er skadet. Mer utfyllende forklaring lengre nede. Når har det skjedd: Onsdag 31.08.22 ca kl 0630 Hvor har det skjedd: Riksvei 557 - Knappetunnelen like før utløpet i retning Dolvik. Hvem er involvert og hvem har gjort hva: Ukjent hvem som mistet pallen. Dette er årsaken til nødvendigheten av anmeldelse, slik at videobevis kan rekvireres fra Statens Vegvesen. Min kone Linda Dahl kjørte ED 13278, og traff pallen med høyre hjulsett. Dette resulterte i skade på bilen, på spoiler under front, og muligens under bilen (grundigere sjekk vil bli gjennomført). Min kone ringte vegvesenet på telefon 175 og informerte om saken. Der bekreftet de at de kunne se dette på video, og at opptak blir gjort. Jeg kontaktet vegvesenet for å be dem sikre videoopptaket, slik at bilen som mistet pallen kan identifiseres. Vegvesenet opplyste at videoopptak slettes etter en uke, og at henvendelser ang slike opptak må komme fra politiet. Dette er årsaken til at det står "haster" i emnefeltet. Hvordan har det skjedd: Et kjøretøy har mistet last (tompalle). Denne ble truffet av flere biler i rask rekkefølge, hvor det er sannsynlig at vår bil var den første som traff. Dette begrunnes med at min kone mener å huske at hun kunne se en hel palle før hun traff den. Vegvesenet på telefon 175 sa at de kunne se at flere biler kjørte over restene, og det ble mer og mer pinneved av den. Årsaken til at pallen falt av et kjøretøy er åpenbart dårlig sikret eller usikret last. Hvem er den mistenkte: Ukjent. Videobevis kan rekvireres fra Statens Vegvesen. Dersom det er vitner til forholdet: Funksjonærene på 175-sentralen. Evt. andre som har meldt seg eller anmeldt forholdet. Dersom en gjenstand er stjålet eller skadet: Skade på kjøretøy. Ukjent omfang inntil videre. Synlig skade i front. Noen tanker: Det er som kjent straffbart å kjøre med dårlig sikret eller usikret last, selv om ikke uhell skjer. Når lasten faller av, er det svært alvorlig. Dersom min kone hadde overreagert, eller et hjul hadde eksplodert, eller pallen hadde kilt seg mellom hjul og innerskjerm, ja da vet vi hva som hadde skjedd. Vi får heldigvis aldri vite hva utfallet ville blitt. Basert på beskrivelsen jeg her gir, gjør selvsagt politiet sine vurderinger ang. evt. straffeforfølgelse av sjåføren som mistet pallen. Mitt primære mål er å finne ut hvem motparten er i forskringsoppgjøret, slik at jeg ikke blir skadelidende. Når det gjelder den andre sjåføren er det ikke et mål for meg å gjøre livet surt for vedkommende, men samtidig er det noe å tenke på at dette kunne resultert i et voldsomt krasj. Avslutt anmeldelse ved å skrive inn følgende: [...] - Jeg ønsker å identifisere kjøretøyet som mistet pallen for å få gjennomført et rettferdig forsikringsoppgjør. Når det gjelder den straffbare delen av saken, overlater jeg til politiet å avgjøre hva som skal gjøres med det. - Jeg krever at erstatning for skade betales av bileier eller dennes forsikringsselskap. - Jeg samtykker ikke til at saken blir fremmet for konfliktrådet. Jeg inkluderer Morten Hansen (95099601) i Statens Vegvesen på kopi, slik at han herved er informert om at saken er anmeldt. Han er kontorsjef i Statens vegvesen Transport og samfunn Trafikkstyring og beredskap, Vegtrafikksentral vest, Vegtrafikksentral vest trafikkstyring. Mvh / Best regards Ivar Dahl Politiets automatiske systemer svarte umiddelbart: Postmottak Vest politidistrikt Fri, Sep 2, 11:14 AM to me Dette er ei automatisk stadfesting om at Vest politidistrikt har motteke e-posten din. Vi vil behandle den snarast mogeleg. Du kan også kontakte ditt lokale politidistrikt ved å ringa 02800. E-post vert opna kvardagar kl. 08.00 - 15.00. Reklame vert ikkje registrert eller vidaresendt. Venleg helsing Vest politidistrikt post.vest@politiet.no www.politiet.no ...og siden har man ikke hørt noe derfra. Du har innsynsrett Utpå ettermiddagen ringer Cecilie Johannessen tilbake. Det er hun som er sjefen til Hansen. Hun forteller at hun er på fottur opp Ulriken. Så hun ringer meg altså på fritiden sin? Ja, det må jeg si, Johannessen... Jeg forteller Johannessen om mine uryddige samtaler med Hansen, og lar henne forstå at jeg ikke er fornøyd med behandlingen jeg har fått. Hun responderer med ja jeg forsto at det hadde vært en misforståelse. Jeg svarer da at dette nok ikke er en misforståelse nei, og at jeg forventer et bedre svar enn det. Hun skifter tema og forteller at videoopptakene er sikret, og at jeg har innsynsrett, ettersom jeg er part i saken. Men hun tviler på at jeg vil finne det jeg ønsker i opptakene, ettersom opptakssystemene er innrettet sånn at dersom det detekteres en stans i tunnelen, så starter opptak. Med andre ord så er ikke selve hendelsen hvor pallen faller av et kjøretøy lagret. Men jeg kan få se det de har, sier hun. Ok? Det var nye takter. Ja men det er jo fint, sier jeg. - Så det har altså vært et tema på kontoret i løpet av dagen dette da? - Ja, det har det. Du trenger bare å sende en e-post til firmapost@vegvesen.no og begjære innsyn, så løser det seg. Jeg takker for informasjonen, og at hun ringte meg, og sier så avslutningsvis at hun kanskje bør skolere Hansen litt både på regelverket og oppførsel. Hun gjentar at det nok hadde vært en misforståelse. Johannessen: DET HAR IKKE VÆRT NOEN MISFORSTÅELSE! Jeg sender så en forespørsel til firmapost@vegvesen.no: Ivar Dahl Fri, Sep 2, 3:53 PM to firmapost Hei, Med utgangspunkt i nedenstående e-post, sendt til vegvesenet tidligere i dag: Jeg har nå blitt kontaktet av Cesilie Johannessen i Statens Vegvesen, som forteller at videoopptakene er hentet ut slik at de ikke slettes, og at jeg har innsynsrett. Hun instrurer meg derfor om å sende en forespørsel til dere, og be om utlevering av video. Dersom det er slik at kjøretøyet som mistet pallen er utelatt fra den eller de filer som jeg mottar, så ber jeg om at disse opptakene lagres inntil politiet begjærer dem overlevert. Saken er altså politianmeldt. Mvh Ivar Dahl 93017682 Automatisk svar: Firmapost Fri, Sep 2, 3:54 PM to me Takk for din henvendelse, e-posten blir sendt saksbehandler. E-postmottaket vårt er bemannet hverdager fra klokken 08:00 til 15:30. For vegmelding, ring 175 eller se våre nettsider www.vegvesen.no For bestilling av skilt: https://www.vegvesen.no/kjoretoy/eie-og-vedlikeholde/skilt/bestill-skilt/ Statens vegvesen www.vegvesen.no Så er det bare å vente... Det kom aldri svar fra firmapost. Dang it! Den 7. september bestemmer jeg meg for å purre på svar fra Hansen. Han skrev jo den 2. september: Har mottatt e-post fra deg, og vil se på denne og svare deg ut. Så jeg skrev: Ivar Dahl Sep 7, 2022, 8:44 AM to Morten Hei. Jeg imøteser ditt svar på min henvendelse. -- Mvh/Best Regards Ivar Dahl Dagen etter svarer Johannessen, Hansens sjef på henvendelsen: Cecilie Bakke Johannessen Thu, Sep 8, 10:57 AM to me, Eivind, Morten Hei igjen, Viser til tidligere epost samt telefonsamtale fredag 2. september. Vi har som sagt bevart våre opptak knyttet til denne hendelser, og som jeg orienterte om i samtalen så kan du som part i saken få innsyn i videoopptaket. Det er sånn sett ikke nødvendig å gå via politiet for å få tilgang til opptaket. Jeg videresender derfor din henvendelse til Vestland fylkeskommune som er vegeier og har det formelle ansvaret i slike spørsmål. Med hilsen Cecilie Bakke Johannessen seksjonssjef Statens vegvesen Transport og samfunn Trafikkstyring og beredskap, Vegtrafikksentral vest Besøksadresse: Nygårdsgaten 112, Bergen Mobil: +47 +4799203219 epost: cecilie.bakke.johannessen@vegvesen.no www.vegvesen.no epost: firmapost@vegvesen.no Johannessen hekter nå Eivind Yttri i Vestland fylkeskommune på e-posten. Hvilken tidligere e-post hun henviser til kan jeg ikke finne ut av. Er det den hvor Hansen sier at kan skal "svare meg ut"? Jeg føler nå behov for ny avklaring, og svarer derfor: Fra: Ivar Dahl Sendt: torsdag 8. september 2022 12:01 Til: Cecilie Bakke Johannessen Kopi: Eivind Yttri ; Morten Hansen Emne: Re: Sikring av bevis - videoopptak fra tunnel Hei, og takk for svar. Jeg er usikker på om jeg forstår dette riktig. Er det da slik at jeg vil få innsyn eller informasjon om kjøretøyet som mistet pallen? Dersom det jeg får innsyn i kun dreier seg om egen bil, er det av lav verdi. Ettersom kontorsjef Morten Hansen i Statens Vegvesen gjentatte ganger ganske hardnakket (og nå tydeligvis feilaktig) har avvist mine ønsker og hevdet at dette kun kan løses ved hjelp av innsynskrav fra politet, er saken allerede anmeldt. -- Mvh/Best Regards Ivar Dahl Johannessen svarer så: On 8 Sep 2022, at 12:46, Cecilie Bakke Johannessen wrote: Hei igjen, Jeg har forstått det slik at du får se videoopptaket, men dette er det fylkeskommunen som er saksbehandler her. Eivind Yttri som står på kopi , er seksjonsleder i Vestland fylkeskommune og kan svare deg videre her. Opptakene vi gjør her på Vegtrafikksentralen, har imidlertid noen begrensninger som er knyttet hvordan trafikkovervåkning foregår. Som jeg forklarte i telefonsamtalen, så genereres et opptak når systemet har detektert stans av kjøretøy. Det er dermed ikke sikkert at du får den informasjonen du ønsker, men jeg foreslår at du ber om innsyn i saken og ser selv hva som er relevant for deg i denne saken. Vi har uansett bevart opptakene i påvente av en begjæring fra politiet eller henvendelse fra Vestland fylkeskommune. Med hilsen Cecilie Bakke Johannessen seksjonssjef Statens vegvesen Transport og samfunn Trafikkstyring og beredskap, Vegtrafikksentral vest Besøksadresse: Nygårdsgaten 112, Bergen Mobil: +47 +4799203219 epost: cecilie.bakke.johannessen@vegvesen.no www.vegvesen.no epost: firmapost@vegvesen.no Hvorpå jeg svarer: Hei. Takk for svar. Dette er jo litt mer utfyllende. Jeg har allerede bedt om innsyn slik du instruerte i telefonsamtalen vår på fredag, men har ikke fått noe annet svar enn en autogenerert e-post som bekrefter at e-posten er mottatt. Så vist jeg husker ba du meg om å sende henvendelsen til firmapost@vegvesen.no. At fylkeskommunen er rette adressat er ny informasjon. Siden Yttri ved fylkeskommunen allerede er med i kommunikasjonen, anser jeg det som at fylkeskommunen dermed er informert om mitt ønske om innsyn, og at det ikke trenges noe mer formell henvendelse fra meg til dem. Jeg imøteser svaret fra Yttri -- Mvh/Best Regards Ivar Dahl Så er det bare å vente igjen. Og vente, og vente... Den 14. september, altså 7 dager senere, purrer jeg Yttri: Fra: Ivar Dahl Sendt: onsdag 14. september 2022 12:09 Til: Eivind Yttri Kopi: Hansen Morten ; Cecilie Bakke Johannessen Emne: Re: Sikring av bevis - videoopptak fra tunnel Hei, Viser til nedenstående korrespondanse, og ber med dette om at saken følges opp. Fint om du bekrefter at dette er mottatt. Mvh Ivar Dahl Jeg får en automatisk e-post som sier at Yttri er på ferie, men kort tid etter svarer han likevel. Poeng til Yttri der: Eivind Yttri Sep 14, 2022, 12:45 PM to me, Hansen, Cecilie, Hjalmar Eg stadfestar at eposten er motteken. Fylkeskommunen sit ikkje på opptaka, men me vil sjekke ut og gje svar tilbake. Til Hjalmar Olseth på kopi, eg ber om at du ser på saka og syter for tilbakemelding til Dahl. Med helsing Eivind Yttri seksjonsleiar Infrastruktur og vegavdelinga Seksjon vedlikehald-drift-beredskap Tlf: 90 83 08 54 www.vlfk.no Yttri henger nå Hjalmar Olseth på i tråden. Det begynner å bli mange tilskuere her, men det er greit det for meg. Så jeg venter... Nei, Olseth har nok sluttet i selskapet... Den 26. september purrer jeg igjen: Ivar Dahl Mon, Sep 26, 8:57 AM to Eivind, Hansen, Cecilie, Hjalmar Jeg viser til tidligere korrespondanse (nedenfor), og gjeldende lovverk for behandling av innsynskrav. Basert på at mitt innsynskrav gang etter gang blir ignorert, tolker jeg det som et avslag. Jeg gjør med dette kjent at jeg klager på avslaget. Mitt første krav om innsyn ble fremmet 31. august, og siste kontakt så langt var 14. september. Klagen er forankret i Offentlighetslovens §§ 29 og 32. § 29.Kva organ skal avgjere innsynskravet mv. Eit organ som mottek eit innsynskrav, skal vurdere kravet konkret og sjølvstendig. Kravet skal avgjerast utan ugrunna opphald. § 32.Klage Avgjerder etter denne lova kan påklagast til det forvaltningsorganet som er nærmast overordna det forvaltningsorganet som har gjort vedtaket. Avgjerder om å gi innsyn kan likevel ikkje påklagast. Statsforvaltaren er klageinstans for vedtak i kommunalt eller fylkeskommunalt organ. Kongen kan gi forskrift om kva organ som skal vere klageinstans for avgjerder tekne av statlege organ. Kongen kan også gi forskrift om kva organ som skal vere klageinstans for avgjerder av rettssubjekt som er omfatta av § 2 første ledd bokstavane b til d. Når det blir klaga på ei avgjerd frå eit departement, skal departementet opplyse klagaren om at retten til å klage til Sivilombodsmannen ikkje gjeld for avgjerder gjorde av Kongen i statsråd. Dersom den som har kravd innsyn, ikkje har fått svar innan fem arbeidsdagar etter at organet mottok kravet, skal dette reknast som eit avslag som kan påklagast etter første ledd. Dette gjeld likevel ikkje når Kongen i statsråd er klageorgan. Regelen i første punktum gjeld heller ikkje i slike tilfelle som fell inn under § 13 tredje ledd, og når spørsmål om nedgradering må leggjast fram for eit anna organ. Videre henviser jeg til https://www.regjeringen.no/contentassets/c40279014de04fa182485b02e86421f4/veileder-til-behandling-av-innsynskrav---utarbeidet-i-forb1178657.pdf - hvor det blant annet står: VEILEDER TIL BEHANDLING AV INNSYNSKRAV 3.7. Hvor raskt skal innsynskravet behandles? Offentleglova oppstiller ingen absolutt frist for når et innsynskrav skal behandles, men det følger av offentleglova § 29 første ledd at et innsynskrav skal behandles «utan ugrunna opphald». Dette har i praksis vært forstått som 1-3 arbeidsdager. Jeg viser også til https://www.statsforvalteren.no/portal/folk-og-samfunn/offentligloven/ - hvor det blant annet står: Klage på avslag om innsyn Hvis kommunale eller fylkeskommunale organer eller offentlig eide rettssubjekter har avslått søknaden din om innsyn, kan du klage til Statsforvalteren. Hvis du er nektet innsyn i Statsforvalterens dokumenter, er det ansvarlig fagdepartementet som er klageinstans. En klage etter offentligloven skal sendes til og først behandles av det organet som avslo innsyn. Jeg ser frem til en rask avklaring av klagen, og oppfølgende behandling av innsynskravet. Mvh Ivar Dahl Avslag Om det ikke har skjedd før, så skjer det nå. Nå har de blitt trigget i egoet sitt, og bestemmer seg for at man må ikke komme her og komme her. Vi er tross alt overmakten her, og vi lar oss ikke diktere, enten du har rett eller ikke. Nå blir tydeligvis saken ekspressbehandlet og kravet ekspressavslått. Samme dag kommer det e-post fra post@vlfk.no, med et vedlegg som inneholder avslaget. Legg merke til den typiske nedlatende etat-tonen allerede i første setning: "...angivelig for å sikre bevis...." Jepp, det er nettopp derfor. Det er ikke andre årsaker til at jeg ønsker dette. Men altså: SVV peker først på politiet, så egen etat (firmapost@vegvesen.no), så fylkeskommunen. Fylkeskommunen peker på SVV (har ikke sendt inn osv...) og så på politiet. Politiet har ikke tid til dette, så de peker ikke. Politiet er opptatt med å fange farlige banditter som kjører i 45 km/t i en 40-sone. Ingen av dem evner å følge opp eller svare skikkelig på noe som helst uten å bli purret, og når de blir purret, så blir de sure fordi de vet at de ikke gjør jobben sin skikkelig, og nå har noen påpekt det. Du har ikke innsynsrett, trodde du det? Så du har innsynsrett, men det betyr ikke at du har rett på innsyn. Skjønner? Nei... Det betyr at du har rett til å be om innsyn. Men om du får det, er i stor grad avhengig av om saksbehandleren kan reglene skikkelig, og om han/hun er serviceinnstilt nok til å ville komme deg i møte. Disse gutta her forklarer ganske godt om regler og praksis i slike saker (youtube). Blant annet forklarer de hvordan mange organer/etater konsekvent avviser alle forespørsler om innsyn, inntil de mottar en klage på avslaget. Klagen er bare et proforma skjema, uten noen begrunnelse for klagen. Bare at det klages. Da etterkommer de ofte begjæringen uten videre dilldall. Ingen opptak? La oss si at en bil plutselig ligger som en skraphaug i for eksempel Knappetunnelen. Årsaken kan være hva som helst, som for eksempel at sjåføren kjørte i livsfarlig høy hastighet og mistet kontrollen, eller at man punkterer/eksploderer et hjul, man sovner bak rattet, eller til og med kjører over en palle og mister kontrollen. Er det da slik å forstå at det ikke vil finnes videoopptak av hendelsen? Det er vanskelig å tro, men kan jo være sant. Er det sant, så er det vanskelig å begripe. La folket få vite Allerede etter første samtale med Hansen innså jeg at jeg sannsynligvis aldri ville nå frem med dette. Men hans oppførsel trigget meg til kamp, og jeg bestemte meg for å holde det gående så lenge som mulig, og se hvor det bærer hen. Det har vært riktig underholdende å avkle udugeligheten. Jeg har også lært en del på grunn av dette. Blant annet har jeg lest meg opp på en del lover og regler, og jeg tror nok fremdeles at denne kampen kan vinnes. Det er bare det at da må man høyst sannsynlig blande inn advokat og bruke tid og penger på det, bare for at advokaten skal si det samme som meg, og til slutt få rett. For meg er det faktisk ikke så viktig komme i mål med det, annet enn på grunn av prinsippet. Det er faktisk et større mål å samle mest mulig udugelighet til denne artikkelen, og så formidle det til alle som gidder å lese. Jeg skal nok klare å få bilen reparert for egen regning. Det er en del av spillet når man eier et kjøretøy. Jeg har også lært at det finnes en webside som heter www.einnsyn.no. Her kan man lete etter og be om innsyn i all kommunikasjon som skjer inn og ut av offentlige etater, selvsagt med unntak av taushetsbelagte opplysninger og slikt. Etter at jeg sendte innsynskrav til post@vegvesen.no har jeg fulgt med i einnsyn.no for å se om saken er registrert. Først den 26. september ble den registrert i einnsyn.no. Der er den registrert med dokumentdato 02.09.22, og journaldato 09.09.22, men likevel blir den ikke publisert før 26.09.22. En rask klikkerunde på tilfeldige saker i systemet viser at de fleste saker er registrert i einnsyn.no i løpet av tre til fem dager. Unntak finnes, men 25 dager kan jeg ikke se at er normalt. Saken ble altså publisert 26. september, hvilket er samme dato som innsynskravet ble avslått. De har nok hatt litt hastekommunikasjon mellom etatene da, for man kan jo ikke avslå et krav som ikke er innregistrert... Karakterer (1 til 6, hvor 6 er best, F = stryk (Fail)): Hansen: F. Du feilet miserabelt, og du er selve grunnen til at denne saken ble en sak, og at denne artikkelen publiseres. Jeg liker deg ikke, og jeg synes ikke du er verdig en stilling på folkets lønn. Du trenger opplæring. Kontakt din sjef Johannessen, hun er ansvarlig for det. Johannessen: 4. Du er mer profesjonell enn de fleste som omtales her, men du skulle aldri ha prøvd å dekke over Hansen ved å kalle det en misforståelse. Du får pluss for å ha ryggen til Hansen, men trekk for fremgangsmåten. Hansen trenger opplæring, og det er ditt ansvar. Han kontakter deg angående det. Pluss også for å ringe meg etter kontortid. Yttri: 4. Du får trekk for ikke å svare før du gikk på ferie, men pluss for å svare i ferien. Du formulerer deg profesjonelt, og du tar grep for å få saken i gang. Dessverre virket det ikke, men du prøvde. Olseth: Her er jeg usikker på om det er F eller N/A (Not Applicable). Dersom du har sluttet i jobben, er du helt uten skyld. Er du derimot fremdeles i jobben, blir det F for totalt Fraværende. Søgnen: 3. Jeg vet jo ikke sikkert, men jeg antar du er instruert og følger ordre. Det kan dog se ut til at du ikke har satt deg skikkelig inn i saken, og at avslaget er ren prosedyre. Du trekkes en del for å bruke ordet "angivelig" i første setning. Funksjonærer i Statens vegvesen kan ikke regelverket de forvalter. De dikter opp svar basert på egne følelser og antakelser, eller egen oppfatning av hvordan de mener det skal være. Dette resulterer i tilfeldig behandling av brukere som tar kontakt. Noen brukere oppnår det de vil mens andre blir avvist, noen ganger på en hårreisende arrogant og uprofesjonell måte. Når man så klager til fylkeskommunen, blir man ignorert der også, til tross for svært klare regler om hvordan innsynskrav skal behandles. Udugeligheten er påfallende i alle ledd. Dette er det du og jeg som betaler dem lønn for. Ordet etat kan få hvem som helst til å kvi seg for å ta kontakt, samme hvilken etat det dreier seg om. Selv om det har blitt adskillig bedre med årene, kan vi som er godt voksne godt kjenne på frykten for å bli avspist, overkjørt, kanskje urettferdig behandlet, bli snakket ned til, og i det hele tatt ikke oppnå noe annet enn frustrasjon, og noen ganger ren forbannelse. Det har blitt bedre, men det er langt igjen i noen etater. De som ikke godtar allsalgs tullprat kommer som regel lengre enn andre. De fleste tror det de hører uansett hvilken etat de har kontakt med, ettersom etaten er en maktstasjon, og fordi man tror at de som jobber i etater er skolerte, og kan det de snakker om. Faktum er at det er helt vanlige mennesker som sitter i de forskjellige stillingene i etatene, og deres kunnskaper og kompetanse er like varierende som hos andre helt vanlige mennesker i alle slags stillinger. Det finnes gode og dårlige lærere, bilmekanikere, malere, yrkessjåfører osv. Kort sagt, det finnes gode og dårlige arbeidere i alle typer stillinger, både i privat næring, og i det offentlige. Det er bare det at de som sitter i offentlige stillinger skal og må kunne det de holder på med. Dette skal og må de fordi de forvalter strenge regler, som kan påvirke vanlige menneskers hverdag og liv veldig sterkt. Vi må kunne forvente en høyere grad av "god jobb" fra offentlig ansatte, selv om vi gjerne bør ha det fra alle. Dersom noen ikke gjør en god jobb fordi de ikke gidder, eller har feil innstilling, da finnes det metoder for å ordne på det. Er det slik at medarbeideren ikke kan jobben godt nok, så er det arbeidsgivers ansvar å skolere vedkommende. Til slutt: Alle parter har fått anledning til å lese denne artikkelen før den ble publisert, og ble gitt muligheten til å kommentere. Så langt er ingenting hørt. Det blir sikkert noe sånt som vi kjenner oss ikke igjen i denne fremstillingen, vi kan ikke kommentere enkeltsaker, vi forholder oss til gjeldende regler, vi skal se på saken og komme tilbake, og så videre. Men det er greit det. Vi noen kommentere, så skal de få lov til det, helt usensurert.

Det er ikke første gangen det skjer. En fengselsinspektør fatter et vedtak. Vedtaket påklages. Inspektøren behandler klagen på eget vedtak og avslår på nytt. Fengselsinspektøren opptrer som lege og psykolog og tar avgjørelser basert på antakelser og følelser. Er det flere enn meg som føler ubehag av slik praksis? (Artikkelen ble opprinnelig postet på blogger.com april 16, 2020 ) I en annen artikkel skrev jeg om Bjørn Dahl, som sloss mot vindmøller da han forsøkte å få aksept for å få såkalt frigang for å kunne delta i sine universitets-studier. En rekke lover og forskrifter beskriver hvordan det skal legges til rette for at innsatte skal kunne studere og utvikle seg under soning. Men Bjørn ble motarbeidet. Vedtak ble gjort, klage ble sendt, og vedtaket ble opprettholdt av samme person som fattet vedtaket første gang. Etter at jeg skrev om saken ble det nok diskutert litt både her og der. Artikkelen ble delt tildels ivrig en kort periode. Samtidig jobbet advokat med å få omgjort vedtaket, som enkelt og greit var ulovlig, og inneholdt saksbehandlingsfeil etter saksbehandlingsfeil. Av ukjent grunn ble Bjørn kort tid etter publisering av artikkelen (vi vet ikke om dette har en reell sammenheng) oppfordet til å søke seg over til Lyderhorn overgangsbolig, hvor man hadde fått fristilt en plass. Bjørn var, og er fremdeles, -naturlig nok veldig glad for å flytte til Lyderhorn. En slik ordning betyr mer frihet og muligheten til å delta i undervisning. Mer frihet er selvsagt noe enhver innsatt vil være glad for å få. Bjørn finner seg godt tilrette og fortsetter sine studier som planlagt. Det avlegges prøver og eksamener, og resultat på en av de store ble toppkarakter A. Bjørn har som beskrevet i den andre artikkelen psykiske problemer på grunn av en svært vanskelig oppvekst, problemer med rus, fengselsopphold og alt mulig fanteri som følger med. Fra en alder av 14 år til 19 år var han rett og slett hjemløs. Eller sagt på godt norsk, uteligger. Bjørn opplevede det vi med rette kan kalle omsorgssvikt. Jeg vet at det er sant fordi jeg er Bjørns bror, så jeg var der, og jeg opplevde mye av det samme. Bjørn er 8 år eldre enn meg, så han var jo allerede traumatisert da jeg ble født. Barndommens traumer og voksenlivets vanskeligheter med flere traumer har selvsagt satt sine spor. Bjørn har veldokumenterte psykiske problemer. Disse problemene manifesterer seg når livet går i motbakke, som jeg antar det gjør for alle med psykiske problemer. Og la det nå være forstått: At man har psykiske problemer betyr ikke at man er gal eller farlig. Noen mennesker er det, men det er veldig få sammelignet med det antall mennesker som har psykiske problemer. I tillegg er det også slik at mange, -veldig mange har psykiske problemer uten å vite det, eller uten at de har fått diagnosen. Jeg selv er muligens en av dem. Som sagt, de fleste er ikke farlige for andre, men mange er eller kan bli farlige for seg selv. Det er i stor grad dette det dreier seg om denne gangen. Bjørn er som sagt i gang med soningen sin. For de uinvidde kan jeg opplyse at det dreier seg om en narkotikadom. En dom for besittelse og transport av cannabis. En dom for en forbrytelse uten offer. Når man soner i overgangsbolig har man mye friere hverdag enn i et vanlig fengsel, men det er ikke slik at man kan gjøre hva man vil. Man må følge strenge regler for hvor man er, og til hvilke klokkeslett, hvem man omgås osv. Har man tillatelse til å delta i skolegang, så skal man være på skolen. Man kan ikke uten videre ta en tur på kafe i byen hverken i skoletiden eller etterpå. Som ved soning i fengsel kan man også ved soning i overgangsbolig søke om velferdspermisjon. Bjørn fikk innvilget permisjon like før alvoret med Covid-19 gikk opp for verdens befolkning. Da det nærmet seg slutten på permisjonen oppsto to bekymringer: Bjørn følte seg lett forkjølet og kontaktet derfor lege. Under vanlige omstendigheter ville han ikke gjort det. Ikke du og jeg heller, men innstruksen fra myndigheter og helsedirektoratet var at man skal gjøre det. Bjørns bekymring var selvsagt egen helse, i tillegg til at han ikke ønsket å bringe viruset tilbake til Lyderhorn overgangsbolig om han skulle være smittet. Convenient, yes -but still... Den andre og mye større bekymringen var at overgangsboligen som alle andre må forholde seg til pandemi-problemet, og det betyr at frigang og bevegelsesfrihet generelt er innskrenket til et minimum. Vi snakker om isolering på rommet, ikke kontakt med andre, ikke besøk osv. Det er her det store problemet oppstår. Bjørn takler ikke isolasjon godt. Det er det så godt som ingen som gjør, heller ikke friske folk. Akkurat denne type problemstilling har vært oppe flere ganger tidligere, og det går like dårlig hver gang. Bjørn blir depresiv og suicidal etter ganske kort tid. Han søker derfor om utvidet soningsavbrudd. Det betyr ikke redusert straff og mer fri, det betyr opphold i soning og at soning må tas igjen dag for dag. Et tilleggsargument som han bruker er at inntil pandemien er under kontroll vil det heller ikke innvilges permisjoner, og det betyr store problemer med å ivareta gårdsdriften. Dette er den gården som fengselsbetjentene i Bjørgvin Fengsel mente at han hadde lagt ned, noe som de derfor brukte som motargument da Bjørn søkte om permisjon (se forrige artikkel om Bjørn og fengselsvesenet). I sin søknad til Lyderhorn legger Bjørn ved en journal fra sin psykolog, en såkalt epikrise. Denne viser tydelig hva som er Bjørns problem, og hvordan det har gått tidligere da han ble isolert. I søknaden opplyses det også at dette er en preliminær søknad, og at advokat vil ettersende fullstendig søknad med oppdatert rapport fra psykolog. Inspektøren avslår søknaden samme dag. Inspektøren ramser opp alle fakta i brevet, og bekrefter at "ja vi har lest at du er bekymret for klinisk helse, ja vi leser at du er bekymret for psykisk helse, ja vi skjønner at det er vanskelig å drive gård når man ikke får permisjon, joda, vi har lest at psykologen din fraråder isolasjon, og ja vi leser at det vil komme en mer utfyllende søknad med mer dokumentasjon" osv. Søknaden innvilges ikke. Du må møte tilbake etter avbrudd Det er ved avgjørelsen vektlagt at du for tiden soner ved en overgangsbolig, og med det har langt bedre soningsforhold enn andre i tilsvarende situasjon. Vedlagt søknaden er dokumentasjon av eldre dato. Du viser til at nyere dokumentasjon vil komme, og ber om oppsettende virkning. Altså, vi legger vekt på at du har bedre soningsforhold enn de som sitter i vanlig fengsel, og derfor bryr vi oss ikke om hva psykologen din sier. Vi bryr oss heller ikke om at det kommer mer dokumentasjon. Dessuten er epikrisen din fra 2002. Lyderhorn overgangsbolig har pr nå ikke behov for å frigjøre plasser, det er derfor viktig at vi ferdigstiller flest mulig domssonere slik at vi er bedre rustet til å motta et etterslep når denne situasjonen er over. Altså, helsen din spiller ingen rolle her. Vi er opptatt av å få sonet flest mulig snarest mulig, og det er viktigere enn at du er syk. Vi har forståelse for at dette er en krevende situasjon for deg, slik det er for flere andre. Innsatte på Lyderhorn har det likevel til tross for omstendighetene ganske bra med tanke på mulighet for handling, lufteturer, telefonering, pc bruk, egen matlaging med mer. 10 timer i uken for å gjøre helt nødvendige innkjøp. Utenom det er det full isolasjon. Men til tross for omstendighetene har du det ganske bra på Lyderhorn. Det er nok Bjørn helt enig i, men isolasjonen er problemet, ikke Lyderhorn i seg selv. Vedtaket kan påklages til Kriminalomsorgen region vest. Klagefristen er 7 dager fra underretningen om vedtaket er mottatt, jf. straffegjennomføringsloven § 7 bokstav e. Klagen sendes om Lyderhorn overgangsbolig. En klage vil ikke ha oppsettende virkning med mindre dette bestemmes av kriminalomsorgen Klagen sendes til MEG. Klagen får ikke oppsettende virkning har JEG bestemt. Det betyr at Bjørn må inn der mens klagen behandles. Men hvis han får medhold så hjelper ikke det, for permisjonssøknader blir ikke behandlet før pandemien er over. Han SKAL med andre ord inn i isolasjon. Ingen vet hvor lenge denne situasjonen vil vare! Akkurat som i forrige sak ramser man opp en masse paragrafer som gjelder ved vurdering av permisjon og frigang. Blant annet må det ikke være fare for at banditten finner på nye kriminelle handlinger, det må ikke være fare for at man prøver å unndra seg straff osv. Bjørn har ingen anmerkninger i sin soning eller i sine tidligere permisjoner. Heller ingen anmerkninger under selve soningen, altså inne i institusjonene. Han er kort og godt en mønsterelev. Det er enkelt og greit fordi han er snill tvers igjennom. Han har aldri vært en bråkmaker. Advokaten sender inn den fullstendige søknaden, som nå er blitt en søknad og klage på vedtak i samme henvendelse. Han skriver blant annet: Bjørn Dahl har tidligere levd et svært dramatisk liv, preget av alvorlig omsorgssvikt. Dahl har opplevd å bli plassert i fosterhjem, spesialskole, psykiatrisk sykehus, fengsel og har i mange år levd på gaten. Han har i en årrekke, siden 2002, vært diagnostisert med depresjon, angst, konsentrasjonsproblemer og uvirkelighetsfølelse. I uttalelse fra psykiater Ketil Ødegaard fra 2002, fremgår det at han fyller kriteriene for PTSD (Posttraumatisk stresslidelse) Bjørn startet soningen i Bergen fengsel. Det gikk ikke så bra. Da oppsto nettopp det problemet som alltid oppstår når han settes i isolasjon. Han ble derfor ganske raskt flyttet til Bjørgvin fengsel, hvor forholdene er annerledes. Forklaring: Bergen fengsel: Et helt "vanlig" fengsel. De fleste farlige eller tungt kriminelle soner i denne type fengsel. De innsatte har en viss grad av fellesskap, men alt i alt har de som soner her svært innskrenket frihet. Bjørgvin fengsel: Her soner mange av dem som anses som mindre kriminelt belastet, har kortere dommer og/eller mindre alvorlige forbrytelser. Det kan også være andre spesielle hensyn som avgjør om folk får sone her. Generelt mye friere enn vanlig fengsel, men innenfor området. Man sitter ikke i en celle, men mer et vanlig rom som på en folkehøyskole e.l. Store deler av dagen kan man fritt bevege seg rundt på området, og vanligvis kan man ha kontakt med andre innsatte mer eller mindre i den grad man selv vil. Lyderhorn overgangsbolig: Enda friere løsning. Her får man daglig bevege seg ute i friheten, men under forholdsvis streng kontroll. Dvs., man får ikke bevege seg andre steder enn avtalt, som f.eks. skole eller jobb. Det er en syltynn grense for å tabbe seg ut her og miste sine privilegier. Tilbake til saken, Bjørn er egentlig soningsudyktig og burde vært diagnostisert som det. Men det går bra på et vis med den løsningen han har i Lyderhorn. Det er bare det at den isolasjonen som vi ser komme nå kommer til å gjøre ham syk. Det kan ikke være tvil om at det skjer når man ser på historikken hans. Det vil i så fall i tillegg til andre problemer det medfører også ruinere hans gode driv i pågående utdanning. Advokaten skriver videre: På bakgrunn av fulltidsstudium, den motivasjon og endring som oppstod under soning, samt hans eksemplariske oppførsel hvor det ikke var problemer knyttet til sikkerhetsvurderingen, ble han så overført til Lyderhorn overgangsbolig. Hans fungering på Lyderhorn overgangsbolig må sies å være svært god. Til tross for at det må sies å være en betydelig positiv utvikling hos Dahl, har hans behandler Kari Lossius, konstatert at det skal svært lite til før han blir satt tilbake og utvikler nye tanker om å ta sitt eget liv, eller gir opp alt han har jobbet så hardt for. Videre skriver han: Som vist til av Lossius er Dahl i en svært psykisk sårbar situasjon. Isolasjon eller en eventuell tilstedeværelse hvor Dahl må isoleres pga. coronaviruset, kan lede til katastrofale følger for hans psykiske helse. Lossius, som er spesialist i klinisk psykologi, råder fengselet til å hindre dette hvis det er mulig, da ved at hun anbefaler at han kan være på gården til de mest strenge restriksjonene for å hindre corona- pandemien blir redusert. Ganske klar beskjed slik jeg leser det. Dersom Bjørn utvikler varige problemer pga dette, eller det Gud forby skulle ende med at han tar livet sitt eller prøver på det, ja da blir en sak som fengselsvesenet kommer til å ønske deg bort fra. Advokaten fremsetter videre en hel rekke saklig argumentasjon og oversender søknaden/klagen sammen med en fersk rapport fra Kari Lossius som omhandler Bjørns psykiske helse. Klagen behandles av samme person som avslo den første søknaden uten å vente på den bebudede fullstendige dokumentasjon. Jeg har sagt det før og sier det igjen: Det MÅ bli feil når samme person som gjør et vedtak skal avgjøre en klage om at vedtaket er feil. Det blir jo som unger i gaten: Jeg har ikke gjort feil nei, for jeg har ikke gjort feil, så-det-så... Hvis samme person skal avgjøre at vedtaket er feil, blir det jo som å innrømme at "jeg gjorde feil", og det er det ingen som ønsker å gjøre, spesielt i et system hvor ting SKAL være korrekt. Dessuten er vedkommende fremdeles låst i sin oppfatning av saken og omstendighetene. Lyderhorn: I medhold av straffegjennomføringsloven § 35 kan kriminalomsorgen beslutte at gjennomføringen av straffen skal avbrytes dersom domfeltes helsetilstand tilsier det, eller når det for øvrig foreligger særlig tungtveiende grunner som ikke kan avhjelpes på annen måte. Videre fremgår det av lovens forskrift § 3-33 at avbrudd bare kan innvilges dersom det anses sikkerhetsmessig forsvarlig. Så man har altså full mulighet OG PLIKT til å vurdere den innsattes helsetilstand når slike avgjørelser skal tas. Men til tross for to detaljerte rapporter fra FAGFOLK og til tross for Bjørns tydelige depresive historikk under isolasjon, så velger inspektøren å gjøre seg selv til Gud, og overprøve fagfolkenes vurderinger. Det er helt utrolig arrogant! Og det er maktmisbruk "if I ever saw one". La det ikke være tvil om at denne saken blir godt kjent dersom dert går galt! Inspektøren lister opp en rekke fordeler som de som soner ved Lyderhorn har, og alt som skrives er korrekt. Det ER et bra sted å være for de som skal sone. Men det trumfer liksom ikke det faktum at isolasjon uansett er skadelig for Bjørn. Det blir uansett usaklig samme hvor mye inspektøren mener om det. Det er fagfolkene som kan dette, ikke fengselsbetjenter. Videre skriver inspektøren: Det er i klagen anført at helsemessige grunnet tilsier at straffavbrudd bør innvilges. I vurderingen av om innsattes psykiske helsetilstand er å anse som særlige og tungtveiende grunner anmerkes det at det i klagen ikke er vedlagt dokumentasjon av nyere dato, overgangsboligen må derfor ta utgangspunkt i at hans psykiske helsetilstand er tilsvarende det den har vært ved oppmøte og under soningen. I stor grad selvmotsigende. Hans psykiske tilstand raste til kritisk nivå da soningen startet, men har gradvis bedret seg etter at han flyttet til Bjørgvin, og senere til Lyderhorn. Rapporten fra Kari Lossius er av nye dato, så der har man en klassisk faktafeil. Faktisk er datoen 26. Mars 2020. Hvor fersk må den være? Videre: At en videre soning kan være ubehagelig, stressende og har noen negative konsekvenser for innsattes psykiske helse er i seg selv ikke nok til å oppfylle vilkårene for å få innvilget straffavbrudd. Dette er inspektørens subjektive oppfatning. La oss få se vilkårene.Jeg er ganske sikker på at det blir en kort samtale. Videre ramses de vanlige standardfrasene opp, som f.eks. at det ikke må være fare for at banditten forbryter seg og masse henvisninger til paragrafer som omhandler regler for permisjon og bla bla bla... Masse tekstfyll som gjør at det ser ut som at det er gjort en grundig jobb, mens faktum er at når man plukker vekk all støyen og står igjen med budskapet, så ser man at det er bare tull, slett arbeid og egen synsing. Det må være tilfredsstillende å ha makt over andre mennesker på en sånn måte. Er det? Advokaten skriver så til Lyderhorn og påpeker at der er begått saksbehandlingsfeil. Blant annet påpeker han at inspektøren avslo en varslet søknad om permisjon før den egentlige søknaden var sendt. Han har et poeng der, eller hva? I den foreløpige søknaden ble det varslet at en endelig søknad med oppdatert dokumentasjon skulle komme. Inspektøren valgte å overse at der var oppdatert dokumentasjon på vei, og kjørte på i sin egen maktboble. Her er det juridiske (advokaten skriver): I forvaltningsloven § 17 fremgår det at man skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før et vedtak treffes. Som vist til ovenfor ble Lyderhorn overgangsbolig v/ Inspektør varslet om at det ville bli oversendt fullstendig søknad med vedlegg, så fort det lot seg gjøre. At en sak skal være «tilstrekkelig opplyst» før et vedtak fattes, er et forvaltningsrettslig prinsipp som skal følges for forsvarlig saksbehandling. I det søknaden er behandlet før Dahl hadde fått legge frem dokumentasjon som underbygger hans utfordringer knyttet til psykisk helse, må vedtaket kjennes ugyldig. Det er åpenbart at feilen må ha virket inn på vedtakets innhold og at avslaget er å anse som ugyldig etter forvaltningsloven § 41. Og: Undertegnede (inspektøren) har gitt en summarisk gjennomgang over det juridiske som skal vurderes i en søknad om soningsavbrudd. Man kan fra denne side ikke se at har vurdert hvordan en eventuell situasjon med isolering, eller tatt stilling til uttalelsene fra psykolog Lossius i betraktning ved avslagene. Advokaten fortsetter med å be om at vedtak oppheves og at saken behandles på ny AV RETT ORGAN! Altså sendes tilKriminalomsorgens regionssenter for fullstendig behandling. Og der står vi nå. Saksbehandlingen ligger fremdeles på pulten i Lyderhorn overgangsbolig (16.04.20). Altså på laveste nivå. Der sitter inspektøren og dens likesinnede og forvalter og antakeligvis forverrer syke menneskers helsesituasjon. Det kan godt tenkes at der er flere innsatte som blir behandlet på samme måte. Dvs., det er helt sikkert at det skjer. Kanskje ikke i Lyderhorn akkurat nå, men i norges land? Soleklart... Bjørns permisjon utløper om et par dager, og hvis han da må møte på Lyderhorn har hele saken falt i fisk. Da er det uansett for sent å behandle saken ettersom det ikke innvilges eller behandles permisjonssaker mens Covid-19 herjer.

Kundeservice 1: -Nei det kan ikke vi hjelpe med, du må ringe Telenoreksperten. Kundeservice 2 (på Facebook): -Nei det er klart at kundeservice skal hjelpe med dette. Kundeservice 3: -Nei, du må ringe Telenoreksperten. (Artikkelen ble opprinnelig postet på blogger.com 6.februar, 2020) Å ringe kundeservice i et hvilket som helst selskap kan slå begge veier. I noen tilfeller er det større sjanse for å bli frustrert og forbannet enn at man får løst problemet. Når det gjentar seg med samme selskap, gjerne jevnlig over flere år, ja da kan det fort bli en blogg av det. Jeg skulle være grei og hjelpe en Telenorkunde med å aktivere søppelpostfilter. Dette er en tjeneste som man selv aktiverer i e-postleseren til Telenor (webmail). Tjenesten burde vært en selvsagt del av kundeforholdet, slik den er hos de fleste andre ISP (Internet Service Provider, eller internettleverandør på godt norsk). Gratis og usynlig burde den vært, men det er den ikke hos Telenor. Tjenesten koster kr 29,- pr. mnd., og inkluderer mer lagringsplass i e-postkassen din. Det er jo flott, for søppelpostfilteret virker jo ikke, så det blir nok behov for mer lagringsplass med tiden ja. Vel vel, må vi ha det så må vi ha det, ikke sant? Så jeg aktiverer, eller "kjøper" som det står, tjenesten søppelpostfilter. Kunden har mye søppelpost, så det trenges virkelig et filter. Under innstillinger i kundens e-postkasse kan man klikke på en link, og vipps, så er det gjort. Skulle man ønske å endre det eller si opp senere, kan man gjøre det på "Mine Sider", står det. Ettersom jeg selv har jobbet i mange år med datasystemer, er jeg klar over at et slikt filtersystem ikke klarer å rydde bort alt, og at det tar litt tid fra aktiveringstidspunktet til det begynner å bli effektivt. I dagene etter aktivering rydder jeg stadig bort søppelpost, og rapporterer dem som nettopp det. Det finnes nemlig også en link i e-postleseren som gjør at man kan rapportere avsender og innhold til Telenors søppelpostsystem. Etter nærmere fjorten dager med rydding og rapportering må jeg innse at søppelpostfilteret nok ikke fungerer. Det kommer daglig 3-10 søppelpostmeldinger, og de fleste har jeg allerede rapportert som søppelpost. Filteret klarer altså ikke å rydde hverken generelle eller rapporterte meldinger. Så jeg ringer til slutt til Telenors kundeservice og forteller om problemet. Kundeservice forteller da at for sånne tekniske greier så må jeg ringe til Telenoreksperten. Jeg kjenner allerede her på den velkjente "jaha, da er vi i gang med runddansen allerede ja". Jeg har jo allerede ringt kundeservice, er det ikke her jeg skal da? Nei, det er det ikke. Men kunne de sette meg over da? Nei, det kunne de ikke. Det er jo ikke samme firma skjønner du vel. Nehei? Ok, da får jeg ringe dit da. Og i siste liten før jeg legger på, forteller den vennlige personen at Telenoreksperten er en betaltjeneste som koster kr 26,- pr min. HÆ?!? Mener du at jeg skal betale kr 26,- pr. minutt for at Telenor skal fikse et produkt som det allerede betales for, og som ikke virker? Nope! Da kan DU ringe til Telenoreksperten på vegne av meg og be dem fikse. Men neida, den går ikke skjønner du. Men det er ikke noe problem forteller den vennlige sjelen, for dersom Telenoreksperten finner ut at dette ikke er kundens feil, så KREDITERES beløpet (26,- pr. min) på telefonregningen din. Så dersom Telenoreksperten ikke er enig i at dette er Telenor sin feil, så skal jeg bruke tid på å argumentere for det også. Og hvis eksperten ER enig, så må jeg likevel huske å følge opp, og sjekke regningen som blir automatisk betalt i nettbanken. Jeg sier at det er enklere at jeg bare avbestiller produktet da. Jeg har observert i kundens webmail at dersom jeg ønsker å endre eller avslutte abonnementet på søppelpostfilter, så kan jeg når som helst gjøre det på "Mine Sider". Så jeg regner med at jeg kan logge inn på kundens "Mine Sider" med samme brukernavn og passord som på webmail? Det kan jeg, kvitrer den hjelpsomme personen hos Telenor kundeservice. Det kunne man jo ikke, så det ble en hel del styr for å få det til. Men etter litt frustrasjon klarte jeg å logge inn i "Mine Sider", og tenkte at dette var jo fint. Nå skal jeg bare avbestille hele greien, så får vi heller løse dette på andre måter. Jeg klikker meg inn på e-postadministrasjon og videre til tjenester. Der står det at kunden har en tjeneste som heter søppelpostfilter. Flotte greier! Nå er vi på sporet av noe her... Jeg klikker på tjenesten og får opp en side som forteller om søppelpostfilterets fortreffelighet, og at det koster bare kr 29,- pr. mnd., og at tjenesten er aktiv. Det var det... Ingen måte å avbestille tjenesten på, ingen måte å endre noe som helst, selv om det står uttrykkelig i webmail at man skal kunne gjøre det. Det ender selvsagt med at jeg ringer Telenoreksperten. Jeg har ikke noe valg. Telefon-kø-svarereren forteller at jeg har kommet til Telenoreskperten, en tjeneste som koster kr 26,- pr minutt fra man får svar. Det er bra et det ikke starter før man får svar, for det tar sin tid. Men hva er det som regnes som svar? Er det når kø-svareren sier at jeg har kommet frem, eller er det når et ekte menneske svarer? Vi får håpe på det siste. En fyr som det viser seg er ganske oppegående svarer til slutt, og jeg forklarer problemet. Jeg forklarer også at grunnen til at jeg holder på med dette på kundens vegne er at kunden selv har hatt hjerneslag, så vedkommende kan ikke snakke, ikke skrive, og sliter med å lese. Jeg forklarer at jeg ønsker at tjenesten avsluttes umiddelbart, ettersom den ikke virker. Fyren svarer at det kan de ikke gjøre uten å snakke med kunden selv. Ok? Men du hørte hva jeg sa? Ja, men.... Ja men? Joda, men... Så nå er kunden fanget i Telenors pangemaskin? Ehh... Men jeg kan jo fikse dette i "Mine Sider" sier han. Ja flott! Kan ikke du være snill å guide meg gjennom dette? Joda, bare klikk sånn og sånn og der og der. Ja, det har jeg gjort. Nå står jeg på en side som ser sånn og sånn ut. Ja, det er rett sier han og fortsetter: Nederst til høyre der er der en knapp som du klikker på for å avslutte. -Nei, det er der ikke. -Nei? -Nei. -Kan du ta et bilde av skjermen og sende til meg? Så da gjorde jeg det... -Oj! Her er det noe galt, sier han. Har du prøvd med en annen nettleser? Kan du slå av antivirus? Kan du slå av AdBlocker? Kan du slå av VPN? Ingenting løste problemet, så det endte med at han gjentok at her er det noe galt, og at han skulle feilmelde det "innover i systemet". Tilbakemelding skal gis til meg er vi enige om. Fire dager er gått siden denne samtalen. Nå gjenstår det å se hvor lenge det skal gå før jeg må purre på dette, og om telefonregningen min er riktig når den tid kommer. Det er da virkelig ikke spesielt kundevennlig å ha et slikt system? Hvor mange diskusjoner har de hatt ang. kreditering av telefonregning? Hvor mange kunder har de mistet fordi kunden rett og slett blir forbannet? For min del bekrefter det bare min tidligere oppfatning av at jeg skal ha minst mulig med Telenor å gjøre.

Folk i norske fengsler nektes adgang til utdanning, noe som de har lovfestet krav på. Regelverket og søknadsprosessen tolkes og forvaltes av vanlige fengselsbetjenter. Når den innsatte påklager avgjørelsen behandles klagen av samme person som avslo søknaden første gang. (Artikkelen ble opprinnelig postet på blogger.com 6.november, 2019) I Bjørgvin Fengsel sitter det en 60 år gammel mann som soner en dom på rundt fire år for narkotikaforbrytelser. Det dreier seg om transport av hasj, så det er ikke den mest alvorlige anklage man kan ha. Mannen har bestemt seg for å ta utdanning mens han soner, men fengselssytemet forhindrer ham aktivt fra å gjennomføre utdanning. Dette skjer til tross for at det er lovfestet i Norge at det skal tilrettelegges for at domfelte personer etter endt soning skal kunne komme tilbake til samfunnet og integreres og bidra. En av flere viktige mekanismer i dette er skolegang. Mannen heter Bjørn Dahl og er blant annet kjent som "Hasjbonden fra Fusa". Dahl har bestemt seg for å ta universitetsutdanning og bli sosialantropolog. For å kunne gjøre det må ha søke om og få innvilget såkalt frigang. Dette har han fått gjentatte avslag på med begrunnelser som f.eks. "...finner vi ikke at du har det største behovet for å gjennomføre utdanning innen sosialantropologi" og "...kan ikke se at den omsøkte frigang vil bidra til innpass i det ordinære arbeidsmarkedet ved endt soning". Det henvises blant annet til at han er gårdbruker og kan returnere til gårdsdrift etter endt soning. I samme brev henvises det til at han tidligere har fått innvilget frigang for å avvikle gårdsdriften p.g.a. soningen. Dette stemmer ikke, ettersom det aldri var hensikten å avvikle. Men saksbehandleren argumenterer med at Dahl kan returnere til en gårdsdrift som man i samme brev mener er nedlagt? I avslagene som Dahl har mottatt brukes det mange rare begrunnelser og henvisninger. Brevene begynner med å referere til reglene og siterer at det ikke må være sikkerhetsmessige grunner, eller fare for unndragelse av straff, hvoretter de fortsetter med å fastslå det ikke finnes slike grunner til å avslå søknaden. Deretter kommer det en masse tekst som i beste fall kan kalles synsing og svada.Det virker som om man rett og slett motarbeider den innsattes ønske om å ta utdanning. Dahl er en meget oppegående hva gjelder brevskriving, debattering og argumentering, og hans klager på avgjørelsene er verdt å lese. Men hans gode argumenter og henvisnger til lovverk hjelper ikke. Det ender opp i "sirkelargumentasjon" som han selv kaller det. Jeg har lest dokumentene, og kan bekrefte dette. I avslagene opplyses det om at man har rett til å påklage avgjørelsen til Kriminalomsorgen. Dette har Dahl gjort. Klagebehandlingen er gjennomført, avslått på nytt, og signert av de samme personer som opprinnelig avslo søknaden! Undertegnede kan ikke forstå at det skal være opp til én enkelt fengselsførstebetjent å avgjøre hvilken utdanning som passer for en innsatt, eller om den innsatte i det hele tatt skal få lov til å utdanne seg. Det er vel heller ikke opp til en fengselsbetjent å ta stilling til hvilke muligheter en innsatt vil ha til å skaffe seg jobb. De bruker også hans alder som argument mot ham. Alderen burde talt til fordel for å tillate nettopp denne utdannelsen, ettersom sosialantropologi er et fag man kan bygge videre på i mange retninger. Og slik jeg forstår det er det nettopp i godt voksen alder at de fleste sosialantropologer utdanner seg til nettopp det. I tillegg til dette er det jo også slik at en mann som er rundt 64 år når han slipper ut igjen vil slite med å få opp igjen gården til normal drift etter at den har lagt brakk i hele soningstiden. Gårdsarbeid er tungt, så det kommer ikke til å skje. I beste fall blir gårdsdriften en hobby. Dahl selv forklarer dette grundig for fengselsbetjentene i et av ankebrevene. Dahl har på grunn av en opprivende barndom og oppvekst livslange psykiske problemer, som er velkjente og godt dokumenterte i "systemet". Helseavdelingen i fengselet har anbefalt skolegang som en meningsfylt aktivitet for å avhjelpe de psykiske problemene. Og la meg bare for ordens skyld understreke med det samme, at Dahl er HELT ufarlig for samfunnet. Dahl har mens han har sonet, avlagt eksamen artium med gjennomgående høye karakterer. Tre fag med karakter 6, og de andre fagene med 5,1 og oppover. Dette til tross for at han knapt har 9-årig fra før. Det mangler ikke på intelligens... Dahl selv mener dette har sammenheng med at Bjørgvin Fengsel er underbemannet, og at det ville påføre funksjonærene flere daglige oppgaver dersom han fikk innvilget frigang. Det er sikkert riktig, men skulle uansett ikke gå ut over en som søker om frigang. Jeg oppfatter dette annerledes enn Dahl. Han selv har en interesse i å ikke irritere funksjonærene i fengselet. Han skal jo tross alt fortsatt tilbringe mye tid der, og er avhengig av godvilje. Derfor er han ikke helt villig til å kalle dette trakassering. Men da jeg nylig fikk vite at han også fikk avslag på søknad om å få en bokhylle på rommet (cella), måtte jeg bli kraftig irritert på hans vegne. På spørsmål om han ikke bare kan stable bøkene på gulvet da, og klare seg uten bokhylle, forteller han at det kan man ikke gjøre for det medfører anmerkning i forhold til orden. Altså, du kan godt få bøker, men legger du dem fra deg så får du anmerkning. Da han klagde på avgjørelsen fikk han til svar at man ikke kunne se at han trenger en bokhylle så lenge han ikke får innvilget frigang til å gå på skole. Dahl har engasjert advokat, men det ser ikke ut til å bli noe fremgang. For hans del haster det med å komme i gang, ettersom semesteret allerede er godt i gang. Han kan ikke følge undervisningen særlig godt fra fengselet, blant annet fordi han er avskåret fra å bruke internett, og fordi et slikt studie i stor grad krever oppmøte på forelesninger i universitetslokalene. Dahl ønsker å belyse mannskapsmangelen i fengselet. Jeg for min del tror kanskje at det stikker litt dypere. Men dersom mannskapsmangel er årsaken til at innsatte ikke får gå på skole kunne det jo uansett være på sin plass at systemet blir ettergått av en eller annen kontrollmyndighet. Slik jeg forstår det har det visst vært forsøkt belyst tidligere, men ble da blitt tilbakevist av utdanningsministeren på den tiden. -Her hadde man ingen problemer... Jeg er Bjørns Dahls bror. Jeg har i flere år irritert meg over at folk i systemet har herset med og forfulgt ham. Ja, -han har brutt loven, det er det ikke tvil om. Men systemet har aldri forsøkt å hjelpe ham. Det har tvert i mot stukket kjepper i hjulene for ham hele veien, og gjør det fremdeles. De (systemet) gjør det til gagns i den såkalte "førerkortsaken". Jeg kan komme til å blogge om den senere, men kort fortalt: Siden han ikke legger skjul på at han er en hasjbruker, bestemmer politiet seg for å inndra førerkortet hans. De bruker den såkalte edruelighetsparagrafen. Bjørn går til retten, og vinner. Politiet anker, og Bjørn vinner igjen. Neste instans ville nå vært høyesterett, dersom politiet hadde anket på nytt. Men det tør de ikke fordi det ville skapt presedens i flere hundre lignende saker. Så i stedet for å la ham få det slik som det ble dømt, så "fatter de et nytt vedtak", som da gjelder uavhengig av dommen. Det nye vedtaket er at førerkortet hans inndras, med begrunnelser som er like dem de brukte forrige gang, men omformulert. Jeg kontaktet Bergens Tidende om saken, i håp om at de ville se på saken, men det ville de ikke. Det er vel ikke en stor nok sak, selv om de har skrevet flere artikler om Bjørn Dahl før. Det var jo de som ga ham navnet "Hasjbonden fra Fusa".

Politiet bruker ressurser på å fange bilister som kjører i 43 km/t i 40-sone, på en strekning hvor 40-sonen skulle vært fjernet for lenge siden. (Artikkelen ble opprinnelig postet 27. oktober, 2019 på blogger.com) Her forleden var jeg ute og kjørte i lokalområdet. Siden jeg ikke har DAB-radio i bilen hører jeg mye på Radio Sotra. De sender rett som det er fra kommunestyremøtene rundt om på Sotra. Sist jeg hørte på dem var det kommunestyremøte i Sund. De behandlet sak etter sak, slik man gjerne gjør i slike møter. En av sakene som ble behandlet var oppfølging av ønsket om å få fjernet 40 km/t reguleringen ved Tellnes Skule. Jeg kjører relativt ofte forbi der selv, og har undret meg over hvorfor denne reguleringen fremdeles er der, ettersom det ikke lengre er skoledrift på Tellnes Skule. Det samme har noen i Sund Kommune tenkt, og de har da på et tidligere tidspunkt meldt dette inn som en sak. I et tidligere møte har man tydeligvis blitt enige om at det er fornuftig å fjerne 40-sonen, og jeg antar de vil ha 50-sone der da, ettersom det er 50-sone på begge sider av denne 40-sonen. Kommunen har da sendt en søknad til Statens Vegvesen, hvor de har bedt om å få dette gjennomført, med den grunngivelse at det ikke lengre er skoledrift ved Tellnes Skule, og at det derfor ikke er nødvendig med så lav fart på strekningen. Spørsmålet som ble stilt i møtet (som altså sendes live på Radio Sotra) er hvorfor ikke noe skjer. En eller annen politiker inntar talerstolen og forklarer at Statens Vegvesen har sendt et brev til Fjell Kommune angående dette, og at Fjell Kommune ikke har svart. Tellnes ligger i Fjell kommune, så kanskje Sund skulle bedt Fjell om å søke fra starten av. Men det er ikke saken! Saken er at "alle" inkludert politiet vet at dette er en unødvendig fartsgrense. Men politiet, som hele tiden bortforklarer sommel og udugelighet med at de har for lite ressurser, velger å bruke tid og mannskap på å fange disse bandittene. Disse skumle hardtarbeidende bandittene som kjører der hele tiden for å komme seg til og fra jobb, og på ettermiddagen kjører ungene sine til fotballtrening eller danseskole eller hva det nå måtte være. Bare ta dem! De fortjener det sikkert. Jeg vedder på at de har kjørt for tett på bilen foran også ved flere anledninger. Jeg registrerer det samme i området der jeg selv bor. Altså på Knappskog, eller nærmere bestemt midt oppå Spjeldtunnelen for de som er skikkelig lokalkjente. Siden jeg jobber offshore er jeg ofte hjemme om formiddagen i friperiodene mine. Da hører jeg stadig vekk sirener på vestsiden av huset, som forsvinner inn i tunnelen under meg, men aldri kommer ut igjen på andre siden. Dette skjer gjerne to-tre ganger på en formiddag. Jeg begynte å følge med på det, og fikk fort min mistanke bekreftet. Da er det politiet som er ute der og passer på at ikke bermen utfolder seg uten å betale for det. En rask titt over haugen på østsiden avslører stakkaren som står på busslommen med en sivil politibil bak seg. Denne stakkaren har da kommet fra Ågotnes og kjørt sørover mot Kolltveit eller mot byen eller Sund eller hvor han skal. Han har passert en radar-fotoboks bare 600 meter før han kommer til der hvor jeg bor. Men etter fotoboksen går det i utforbakke, så her har han kanskje trillet på seg noen kilometer, og da skjønner du, da har politimannen logget alt sammen, og resten vet vi. For en helt! Det kan også være at stakkaren IKKE trillet på seg fart nedover bakken, men i bunnen av bakken går det rake veien oppover igjen, og da er det ikke uvanlig at man gir litt for mye gass, og dermed kjører litt for fort i oppoverbakken. Dette vet jo også politiet godt, så når de ikke kjører etter folk med den hvite Passaten sin, så sitter de gjerne i busskuret på oppsiden av tunnelen med laserpistolen sin. Det som er påfallende er hvor ofte dette skjer. Spesielt dette med sivilbilen. Den bilen og virksomheten dens har jeg ved flere anledninger registrert to-tre ganger i uken. Man skulle tro det var en fartsetappe i området, men det er jo ikke det. Strekningen har 60 km/t fartsgrense, og jeg vil tro at de fleste som blir tatt har ikke kjørt noe særlig over 70 km/t. Sannsynligvis har de fleste kjørt mellom 65 og 70 km/t på en strekning som ikke er spesielt utsatt for ulykker. Så hva er greien? Har politiet virkelig ikke bedre ting å ta seg til? Jeg mener ikke at de ikke skal passe på trafikken, for det ville jo fort endt med katastrofe hvis det fikk utfolde seg fritt. Men ærlig talt, hvor farlig er det om noen kjører i 45 km/t forbi Tellnes Skule nå til dags? Det er ikke mange som har kjørt noe særlig fortere enn kanskje maks 50 km/t, for der er fartsdempere der også.

Syklistene evner ikke å følge vikepliktsreglene. Daglig havner billister og syklister i munnhuggeri, fordi syklistene forventer at billistene skal ta hensyn til dem, men ikke omvendt. I stedet for å slå ned på lovbruddene, lager heller myndigheten en trafikkfelle. (Denne artikkelen ble opprinnelig postet på blogger.com 23. september, 2019) Jeg er ganske sikker på at vi ikke lurer på OM det skjer. Jeg er sikker på AT det skjer, hvis ikke Statens Vegvesen (SVV) hører etter nå og tar grep umiddelbart. Jeg sikter til fotgjengerfeltet i Solheimsviken. Dette dreier seg ikke om fotgjengere, men om syklister i fotgjengerfelt. Aha! -tenker du... Her har vi en av disse sykkelhaterne igjen. Bare ta det rolig, jeg er faktisk like mye på syklistens side som bilistens side nå. Det er derfor jeg skriver dette. La det være klart med det samme, jeg hater ikke syklister generelt, men jeg innrømmer at jeg er mektig irritert på noen av dem, når de kommer susende i sin egoboble og forventer at "hele verden" skal innrette seg etter deres krumspring. Dette innlegget er en melding til alle som ferdes i Solheimsviken, og spesielt til SVV. Jeg skal komme tilbake til dette ganske snart, men først skal jeg bare påpeke et par grunnleggende ting for trygg ferdsel i trafikken. ALLE har plikt til å gjøre det som står i den enkeltes makt for å unngå skade på liv og helse, -og materiell, uavhengig av hvem sin skyld det ville vært dersom det går galt. Altså, -hvis en annen trafikant gjør en feil som medfører skade, og det viser seg at dette kunne vært unngått dersom du hadde gjort det som sto i din makt, ja da er du minst like skyldig og ansvarlig. I noen tilfeller ville du fått hele skylden, ettersom du kunne avverget situasjonen men valgte å ikke gjøre det. Vegtrafikklovens §3 er selve grunnsteinen i trafikken. Forbausende få trafikanter kan svare på hva som står i denne paragrafen, så her får du en påminnelse: Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret. Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen. La oss ta en ting til før jeg kommer til saken: Når du sykler så regnes du som kjørende, og kan derfor ikke regne med at bilene stopper for deg når du skal sykle over et fotgjengerfelt. Reglene sier at kjørende skal stoppe for gående som er i eller tydelig på vei ut i fotgjengerfelt. Altså GÅENDE. Så til saken: I Solheimsviken, der hvor Solheimsgaten kommer ned mot legevakten er det et fotgjengerfelt. Her har det vært mye klabb og babb mellom bilister og syklister. Det har vært belyst i media før. Det dreide seg i hovedsak om at syklister ikke stoppet ved fotgjengerfeltet, men i stedet bare syklet rett ut og forventet at bilene skulle ta hensyn uansett. Dere syklister hopper vel i stolen nå, og tenker "Det var det jeg visste! Enda en syklisthater som skal mene noe om oss!" Ja, jeg skal mene noe om dere også. Så lenge dere holder dere til reglene, så har jeg ikke noe problem med dere, men når dere hensynsløst flagrer av gårde uten tanke for andre trafikanter, da er dere like irriterende som alle andre som oppfører seg sånn, uavhengig av hvilket kjøretøy de har. Da det stormet som verst i Solheimsviken ble det foretatt noen befaringer. Både politi, SVV og media fastslo det samme, nemlig at et stort antall syklister bare turet i vei, og det skapte mange farlige situasjoner. Det skapte til og med håndgemeng ved en anledning eller to. Så hva gjorde man for å lette på problemet? Jo, -man oppfordret trafikantene til å samarbeide og ta hensyn til hverandre, og forstå hverandre. Omtrent samtidig startet kampanjen "Del Veien" over hele landet. Den ble ganske provoserende for bilister, ettersom syklistene tok det som et signal om at bilene skulle ta mer hensyn og gi mer plass, mens syklistene selv ble enda mer egoistiske i sin oppførsel. I stedet for at politiet skulle bøtelegge syklistene for sin dårlige oppførsel, og på den måten sende signal om at ALLE skal følge reglene, så gjorde SVV det "geniale". De satte opp skilt nr. 202 – Vikeplikt, og underskilt nr. 826 - Sykkeltrafikk i begge kjøreretninger, og de malte opp vikelinje foran fotgjengerfeltet på begge sider. Sånn! Problem løst! Nei! Det er faktisk nå det store problemet oppstår. For det første er det en løsning som bidrar til at syklister tilegner seg en oppfatning om at biler skal stoppe for syklende som skal krysse fotgjengerfeltet. Det tydelige skillet mellom gående og syklende viskes ut, og den dårlige oppførselen forsterkes andre steder i byen. Det er en grunn til at syklister ikke er likestilt med gående i fotgjengerfelt, nemlig det at bilister ikke har muligheten til å oppfatte og handle i tide når en syklist kommer susende i 30 km/t fra "ingensteds". For det andre, og her kommer det store poenget med hele innlegget: Dette stedet egner seg ikke for en løsning hvor bilene er pålagt vikeplikt. Jeg skal forklare grundig hvorfor om et øyeblikk. Bare la meg understreke at jeg ikke har et eneste problem med å stoppe for syklister eller andre veifarende når jeg faktisk har vikeplikt. La oss forestille oss at vi kjører bil og kommer fra Michael Krohns gate. Når man kommer ned til innkjørselen til Legevakten svinger veien til høyre, og da har man fotgjengerfeltet rett foran seg. Til høyre har man hjørnet på Solheimsgaten 16. Bakenfor dette bygget kommer Solheimsgaten ned mot fotgjengerfeltet. En bilist som gjerne allerede har stoppet og sluppet over fotgjengere og syklister er i ferd med å sette bilen i bevegelse igjen, for å passere fotgjengerfeltet og fortsette din planlagte ferd mot Gamle Nygårdsbro. Bilisten har ingen mulighet til å se at det kommer én eller flere syklister i stor fart nedover Solheimsgaten. Veldig mange av disse syklistene tenker bare på en ting, og det er at bilene har vikeplikt, og at de skal stå på retten sin. Resultatet er ofte at det oppstår konflikt i fotgjengerfeltet. Kanskje stopper bilisten i tide, og kanskje oppdager han syklisten for sent. Det hyttes med knyttnever begge veier, og i noen tilfeller har syklister kjørt inn i bilen med vilje. De har til og med sparket bulk i bildører i sin vrede over at en stakkars bilist ikke har røntgensyn. La oss nå forestille oss at vi kommer andre veien, og at vi kjører lastebil. Det bildet jeg skal tegne nå er ikke noe hypotetisk eller teoretisk scenario. Dette er det jeg opplevde selv for et par dager siden, og som er selve grunnen til at jeg skriver dette innlegget. Når man kjører fra Gamle Nygårdsbro i retning Legevakten og Michael Krohnsgate har man en oppmerket sykkelvei på høyre side. Når man stopper ved fotgjengerfeltet har man i en lastebil meget begrenset sikt ut til høyre. Dette er noe som har vært underkommunisert i alle år. Folk forstår rett og slett ikke at lastebilsjåføren ikke ser dem. Den største blindsonen som finnes sett fra førerplassen i en lastebil er ut til høyre og bakover fra der hvor bakre kant av vinduet på passasjerdøren er. Sjåføren kan se langs siden av bilen i speilet sitt, men det er svært begrenset hvor langt ut fra bilen man kan se noe i speilet. Og her oppstår det helt store problemet. Denne lastebilen som jeg observerte kommer altså fra Gamle Nygårdsbro, og jeg selv kommer fra Michael Krohnsgate. Vi stopper begge ved fotgjengerfeltet og slipper over syklist etter syklist etter syklist..... Det er mange av dem, og de bare kommer og kommer og kommer. FORT kommer de. Og det ser ikke ut til å stoppe. Det er rushtid, så det er mange av dem. Lastebilsjåføren har ingen mulighet til å vite hvor mange det er, om det har åpnet seg en mulighet eller ikke. Syklistene ser ut til å gi på litt ekstra for å rekke å krysse over før lastebilen setter i gang igjen. De både ser og hører at lastebilen prøver å komme videre. Men de vurderer aldri å stoppe eller tilpasse farten og faktisk samarbeide. Det er nesten så man får følelsen av at det ville ødelegge dagen for syklisten hvis han blir nødt til å stoppe eller redusere farten. Jeg skriver HAN med vilje, for jeg ser aldri at damer oppfører seg på denne måten. Disse syklistene peiser på, og kutter svingen så tett de kan, og runder høyre hjørne på lastebilen med ca. 10 cm klaring, akkurat idet lastebilen begynner å kjøre. De befinner seg i den absolutt verste posisjon man kan tenke seg. Dette skjedde tre ganger i løpet av seks til åtte sekunder. For hver gang det skjer har lastebilen kommet enda litt lengre inn i fotgjengerfeltet, og utsikten til det kritiske området blir enda dårligere for hver gang det skjer. Den siste gangen var det så nær ved å ende med tragedie at jeg ble nødt til å fløyte ganske hysterisk for å få en av dem til å gjøre noe. Lastebilen var nå i bevegelse og nesten halvveis inn i fotgjengerfeltet, og syklisten bare raser ut i feltet likevel. Syklisten hører at jeg bruker fløyten, men i stedet for å gjøre noe fornuftig, så bare glor han på meg som om jeg var fra en annen planet. Men sjåføren i lastebilen reagerte, og stoppet akkurat i tide. Sånn ca. 10 cm fra syklisten. Sjåføren slår ut med armene og signaliserer at han ikke har mulighet til å se syklistene. Jeg skjønner ham godt. Jeg er selv lastebilsjåfør, og det er derfor jeg ser problemstillingen så tydelig. Skjønner du dette nå syklist? Mens du glor på meg, stopper lastebilsjåføren, og du slapp å bli overkjørt. Kanskje reddet jeg livet ditt der og da. TOSK! Kan dere snart forstå at selv om dere har rett, så hjelper det lite når du ligger der i en blodpøl. Du ødelegger livet ditt, livet til familien din og livet til sjåføren og familien hans. Og tro meg, de som jobber i nødetatene liker ikke slike oppdrag. Sjåføren, -som gjerne stopper for deg hvis han kan se deg blir straffet hardt fordi du skal stå på retten din. Tro meg, de fleste bilister slipper dere gjerne over fotgjengerfeltene selv om de ikke har vikeplikt. Det eneste dere trenger å gjøre er å slakke litt på farten og prøve å oppnå øyekontakt med bilisten. Har bilisten en rettferdig sjanse til å tilpasse seg, så vil han/hun oftest gjøre det. Bare vær LITT ydmyk, så skal dere få se. Du lærer jo ungene dine at de skal se begge veier og være HELT sikre på at det er trygt å krysse veien, og når de er sikre, skal de sjekke en gang til. Så hvorfor i all verden gjør du ikke dette selv? Tilbake til eksempelet med lastebilen. Dette er en trafikkfelle som er laget av SVV. Jeg har vondt for å tro at vegvesenets tungbilgruppe var involvert i prosessen. De ville umiddelbart kunne slått fast at dette er en felle. Det er ikke spørsmål om det kommer til å gå galt i Solheimsviken. Det kommer til å skje, og da vil det være en varslet ulykke. Men det er kort vei til Legevakten da...