Det er ikke første gangen det skjer. En fengselsinspektør fatter et vedtak. Vedtaket påklages. Inspektøren behandler klagen på eget vedtak og avslår på nytt. Fengselsinspektøren opptrer som lege og psykolog og tar avgjørelser basert på antakelser og følelser. Er det flere enn meg som føler ubehag av slik praksis?
(Artikkelen ble opprinnelig postet på blogger.com april 16, 2020 )
I en annen artikkel skrev jeg om Bjørn Dahl, som sloss mot vindmøller da han forsøkte å få aksept for å få såkalt frigang for å kunne delta i sine universitets-studier. En rekke lover og forskrifter beskriver hvordan det skal legges til rette for at innsatte skal kunne studere og utvikle seg under soning. Men Bjørn ble motarbeidet. Vedtak ble gjort, klage ble sendt, og vedtaket ble opprettholdt av samme person som fattet vedtaket første gang.
Etter at jeg skrev om saken ble det nok diskutert litt både her og der. Artikkelen ble delt tildels ivrig en kort periode. Samtidig jobbet advokat med å få omgjort vedtaket, som enkelt og greit var ulovlig, og inneholdt saksbehandlingsfeil etter saksbehandlingsfeil.
Av ukjent grunn ble Bjørn kort tid etter publisering av artikkelen (vi vet ikke om dette har en reell sammenheng) oppfordet til å søke seg over til Lyderhorn overgangsbolig, hvor man hadde fått fristilt en plass. Bjørn var, og er fremdeles, -naturlig nok veldig glad for å flytte til Lyderhorn. En slik ordning betyr mer frihet og muligheten til å delta i undervisning. Mer frihet er selvsagt noe enhver innsatt vil være glad for å få.
Bjørn finner seg godt tilrette og fortsetter sine studier som planlagt. Det avlegges prøver og eksamener, og resultat på en av de store ble toppkarakter A.
Bjørn har som beskrevet i den andre artikkelen psykiske problemer på grunn av en svært vanskelig oppvekst, problemer med rus, fengselsopphold og alt mulig fanteri som følger med. Fra en alder av 14 år til 19 år var han rett og slett hjemløs. Eller sagt på godt norsk, uteligger. Bjørn opplevede det vi med rette kan kalle omsorgssvikt. Jeg vet at det er sant fordi jeg er Bjørns bror, så jeg var der, og jeg opplevde mye av det samme. Bjørn er 8 år eldre enn meg, så han var jo allerede traumatisert da jeg ble født.
Barndommens traumer og voksenlivets vanskeligheter med flere traumer har selvsagt satt sine spor.
Bjørn har veldokumenterte psykiske problemer. Disse problemene manifesterer seg når livet går i motbakke, som jeg antar det gjør for alle med psykiske problemer. Og la det nå være forstått: At man har psykiske problemer betyr ikke at man er gal eller farlig. Noen mennesker er det, men det er veldig få sammelignet med det antall mennesker som har psykiske problemer. I tillegg er det også slik at mange, -veldig mange har psykiske problemer uten å vite det, eller uten at de har fått diagnosen. Jeg selv er muligens en av dem. Som sagt, de fleste er ikke farlige for andre, men mange er eller kan bli farlige for seg selv. Det er i stor grad dette det dreier seg om denne gangen.
Bjørn er som sagt i gang med soningen sin. For de uinvidde kan jeg opplyse at det dreier seg om en narkotikadom. En dom for besittelse og transport av cannabis. En dom for en forbrytelse uten offer.
Når man soner i overgangsbolig har man mye friere hverdag enn i et vanlig fengsel, men det er ikke slik at man kan gjøre hva man vil. Man må følge strenge regler for hvor man er, og til hvilke klokkeslett, hvem man omgås osv. Har man tillatelse til å delta i skolegang, så skal man være på skolen. Man kan ikke uten videre ta en tur på kafe i byen hverken i skoletiden eller etterpå. Som ved soning i fengsel kan man også ved soning i overgangsbolig søke om velferdspermisjon.
Bjørn fikk innvilget permisjon like før alvoret med Covid-19 gikk opp for verdens befolkning. Da det nærmet seg slutten på permisjonen oppsto to bekymringer: Bjørn følte seg lett forkjølet og kontaktet derfor lege. Under vanlige omstendigheter ville han ikke gjort det. Ikke du og jeg heller, men innstruksen fra myndigheter og helsedirektoratet var at man skal gjøre det. Bjørns bekymring var selvsagt egen helse, i tillegg til at han ikke ønsket å bringe viruset tilbake til Lyderhorn overgangsbolig om han skulle være smittet. Convenient, yes -but still...
Den andre og mye større bekymringen var at overgangsboligen som alle andre må forholde seg til pandemi-problemet, og det betyr at frigang og bevegelsesfrihet generelt er innskrenket til et minimum. Vi snakker om isolering på rommet, ikke kontakt med andre, ikke besøk osv. Det er her det store problemet oppstår. Bjørn takler ikke isolasjon godt. Det er det så godt som ingen som gjør, heller ikke friske folk. Akkurat denne type problemstilling har vært oppe flere ganger tidligere, og det går like dårlig hver gang. Bjørn blir depresiv og suicidal etter ganske kort tid. Han søker derfor om utvidet soningsavbrudd. Det betyr ikke redusert straff og mer fri, det betyr opphold i soning og at soning må tas igjen dag for dag. Et tilleggsargument som han bruker er at inntil pandemien er under kontroll vil det heller ikke innvilges permisjoner, og det betyr store problemer med å ivareta gårdsdriften. Dette er den gården som fengselsbetjentene i Bjørgvin Fengsel mente at han hadde lagt ned, noe som de derfor brukte som motargument da Bjørn søkte om permisjon (se forrige artikkel om Bjørn og fengselsvesenet).
I sin søknad til Lyderhorn legger Bjørn ved en journal fra sin psykolog, en såkalt epikrise. Denne viser tydelig hva som er Bjørns problem, og hvordan det har gått tidligere da han ble isolert. I søknaden opplyses det også at dette er en preliminær søknad, og at advokat vil ettersende fullstendig søknad med oppdatert rapport fra psykolog. Inspektøren avslår søknaden samme dag.
Inspektøren ramser opp alle fakta i brevet, og bekrefter at "ja vi har lest at du er bekymret for klinisk helse, ja vi leser at du er bekymret for psykisk helse, ja vi skjønner at det er vanskelig å drive gård når man ikke får permisjon, joda, vi har lest at psykologen din fraråder isolasjon, og ja vi leser at det vil komme en mer utfyllende søknad med mer dokumentasjon" osv.
Søknaden innvilges ikke. Du må møte tilbake etter avbrudd <dato>
Det er ved avgjørelsen vektlagt at du for tiden soner ved en overgangsbolig, og med det har langt bedre soningsforhold enn andre i tilsvarende situasjon.
Vedlagt søknaden er dokumentasjon av eldre dato. Du viser til at nyere dokumentasjon vil
komme, og ber om oppsettende virkning.
Altså, vi legger vekt på at du har bedre soningsforhold enn de som sitter i vanlig fengsel, og derfor bryr vi oss ikke om hva psykologen din sier. Vi bryr oss heller ikke om at det kommer mer dokumentasjon. Dessuten er epikrisen din fra 2002.
Lyderhorn overgangsbolig har pr nå ikke behov for å frigjøre plasser, det er derfor viktig at vi ferdigstiller flest mulig domssonere slik at vi er bedre rustet til å motta et etterslep når denne situasjonen er over.
Altså, helsen din spiller ingen rolle her. Vi er opptatt av å få sonet flest mulig snarest mulig, og det er viktigere enn at du er syk.
Vi har forståelse for at dette er en krevende situasjon for deg, slik det er for flere andre. Innsatte på Lyderhorn har det likevel til tross for omstendighetene ganske bra med tanke på mulighet for handling, lufteturer, telefonering, pc bruk, egen matlaging med mer.
10 timer i uken for å gjøre helt nødvendige innkjøp. Utenom det er det full isolasjon. Men til tross for omstendighetene har du det ganske bra på Lyderhorn. Det er nok Bjørn helt enig i, men isolasjonen er problemet, ikke Lyderhorn i seg selv.
Vedtaket kan påklages til Kriminalomsorgen region vest. Klagefristen er 7 dager fra
underretningen om vedtaket er mottatt, jf. straffegjennomføringsloven § 7 bokstav e. Klagen sendes om Lyderhorn overgangsbolig. En klage vil ikke ha oppsettende virkning med mindre dette bestemmes av kriminalomsorgen
Klagen sendes til MEG. Klagen får ikke oppsettende virkning har JEG bestemt. Det betyr at Bjørn må inn der mens klagen behandles. Men hvis han får medhold så hjelper ikke det, for permisjonssøknader blir ikke behandlet før pandemien er over. Han SKAL med andre ord inn i isolasjon.
Ingen vet hvor lenge denne situasjonen vil vare!
Akkurat som i forrige sak ramser man opp en masse paragrafer som gjelder ved vurdering av permisjon og frigang. Blant annet må det ikke være fare for at banditten finner på nye kriminelle handlinger, det må ikke være fare for at man prøver å unndra seg straff osv. Bjørn har ingen anmerkninger i sin soning eller i sine tidligere permisjoner. Heller ingen anmerkninger under selve soningen, altså inne i institusjonene. Han er kort og godt en mønsterelev. Det er enkelt og greit fordi han er snill tvers igjennom. Han har aldri vært en bråkmaker.
Advokaten sender inn den fullstendige søknaden, som nå er blitt en søknad og klage på vedtak i samme henvendelse. Han skriver blant annet:
Bjørn Dahl har tidligere levd et svært dramatisk liv, preget av alvorlig omsorgssvikt.
Dahl har opplevd å bli plassert i fosterhjem, spesialskole, psykiatrisk sykehus, fengsel og har i mange år levd på gaten. Han har i en årrekke, siden 2002, vært diagnostisert med depresjon, angst, konsentrasjonsproblemer og uvirkelighetsfølelse. I uttalelse fra psykiater Ketil Ødegaard fra 2002, fremgår det at han fyller kriteriene for PTSD (Posttraumatisk stresslidelse)
Bjørn startet soningen i Bergen fengsel. Det gikk ikke så bra. Da oppsto nettopp det problemet som alltid oppstår når han settes i isolasjon. Han ble derfor ganske raskt flyttet til Bjørgvin fengsel, hvor forholdene er annerledes.
Forklaring:
Bergen fengsel: Et helt "vanlig" fengsel. De fleste farlige eller tungt kriminelle soner i denne type fengsel. De innsatte har en viss grad av fellesskap, men alt i alt har de som soner her svært innskrenket frihet.
Bjørgvin fengsel:
Her soner mange av dem som anses som mindre kriminelt belastet, har kortere dommer og/eller mindre alvorlige forbrytelser. Det kan også være andre spesielle hensyn som avgjør om folk får sone her. Generelt mye friere enn vanlig fengsel, men innenfor området. Man sitter ikke i en celle, men mer et vanlig rom som på en folkehøyskole e.l. Store deler av dagen kan man fritt bevege seg rundt på området, og vanligvis kan man ha kontakt med andre innsatte mer eller mindre i den grad man selv vil.
Lyderhorn overgangsbolig:
Enda friere løsning. Her får man daglig bevege seg ute i friheten, men under forholdsvis streng kontroll. Dvs., man får ikke bevege seg andre steder enn avtalt, som f.eks. skole eller jobb. Det er en syltynn grense for å tabbe seg ut her og miste sine privilegier.
Tilbake til saken, Bjørn er egentlig soningsudyktig og burde vært diagnostisert som det. Men det går bra på et vis med den løsningen han har i Lyderhorn. Det er bare det at den isolasjonen som vi ser komme nå kommer til å gjøre ham syk. Det kan ikke være tvil om at det skjer når man ser på historikken hans. Det vil i så fall i tillegg til andre problemer det medfører også ruinere hans gode driv i pågående utdanning.
Advokaten skriver videre:
På bakgrunn av fulltidsstudium, den motivasjon og endring som oppstod under soning, samt hans eksemplariske oppførsel hvor det ikke var problemer knyttet til sikkerhetsvurderingen, ble han så overført til Lyderhorn overgangsbolig. Hans fungering på Lyderhorn overgangsbolig må sies å være svært god.
Til tross for at det må sies å være en betydelig positiv utvikling hos Dahl, har hans behandler Kari Lossius, konstatert at det skal svært lite til før han blir satt tilbake og utvikler nye tanker om å ta sitt eget liv, eller gir opp alt han har jobbet så hardt for.
Videre skriver han:
Som vist til av Lossius er Dahl i en svært psykisk sårbar situasjon. Isolasjon eller en eventuell tilstedeværelse hvor Dahl må isoleres pga. coronaviruset, kan lede til katastrofale følger for hans psykiske helse.
Lossius, som er spesialist i klinisk psykologi, råder fengselet til å hindre dette hvis det er
mulig, da ved at hun anbefaler at han kan være på gården til de mest strenge restriksjonene for å hindre corona- pandemien blir redusert.
Ganske klar beskjed slik jeg leser det. Dersom Bjørn utvikler varige problemer pga dette, eller det Gud forby skulle ende med at han tar livet sitt eller prøver på det, ja da blir en sak som fengselsvesenet kommer til å ønske deg bort fra.
Advokaten fremsetter videre en hel rekke saklig argumentasjon og oversender søknaden/klagen sammen med en fersk rapport fra Kari Lossius som omhandler Bjørns psykiske helse.
Klagen behandles av samme person som avslo den første søknaden uten å vente på den bebudede fullstendige dokumentasjon.
Jeg har sagt det før og sier det igjen: Det MÅ bli feil når samme person som gjør et vedtak skal avgjøre en klage om at vedtaket er feil. Det blir jo som unger i gaten: Jeg har ikke gjort feil nei, for jeg har ikke gjort feil, så-det-så...
Hvis samme person skal avgjøre at vedtaket er feil, blir det jo som å innrømme at "jeg gjorde feil", og det er det ingen som ønsker å gjøre, spesielt i et system hvor ting SKAL være korrekt. Dessuten er vedkommende fremdeles låst i sin oppfatning av saken og omstendighetene.
Lyderhorn:
I medhold av straffegjennomføringsloven § 35 kan kriminalomsorgen beslutte at
gjennomføringen av straffen skal avbrytes dersom domfeltes helsetilstand tilsier det, eller når det for øvrig foreligger særlig tungtveiende grunner som ikke kan avhjelpes på annen måte. Videre fremgår det av lovens forskrift § 3-33 at avbrudd bare kan innvilges dersom det anses sikkerhetsmessig forsvarlig.
Så man har altså full mulighet OG PLIKT til å vurdere den innsattes helsetilstand når slike avgjørelser skal tas. Men til tross for to detaljerte rapporter fra FAGFOLK og til tross for Bjørns tydelige depresive historikk under isolasjon, så velger inspektøren å gjøre seg selv til Gud, og overprøve fagfolkenes vurderinger. Det er helt utrolig arrogant! Og det er maktmisbruk "if I ever saw one". La det ikke være tvil om at denne saken blir godt kjent dersom dert går galt!
Inspektøren lister opp en rekke fordeler som de som soner ved Lyderhorn har, og alt som skrives er korrekt. Det ER et bra sted å være for de som skal sone. Men det trumfer liksom ikke det faktum at isolasjon uansett er skadelig for Bjørn. Det blir uansett usaklig samme hvor mye inspektøren mener om det. Det er fagfolkene som kan dette, ikke fengselsbetjenter.
Videre skriver inspektøren:
Det er i klagen anført at helsemessige grunnet tilsier at straffavbrudd bør innvilges.
I vurderingen av om innsattes psykiske helsetilstand er å anse som særlige og tungtveiende
grunner anmerkes det at det i klagen ikke er vedlagt dokumentasjon av nyere dato,
overgangsboligen må derfor ta utgangspunkt i at hans psykiske helsetilstand er tilsvarende det den har vært ved oppmøte og under soningen.
I stor grad selvmotsigende. Hans psykiske tilstand raste til kritisk nivå da soningen startet, men har gradvis bedret seg etter at han flyttet til Bjørgvin, og senere til Lyderhorn. Rapporten fra Kari Lossius er av nye dato, så der har man en klassisk faktafeil. Faktisk er datoen 26. Mars 2020. Hvor fersk må den være?
Videre:
At en videre soning kan være ubehagelig, stressende og har noen negative konsekvenser for innsattes psykiske helse er i seg selv ikke nok til å oppfylle vilkårene for å få innvilget straffavbrudd.
Dette er inspektørens subjektive oppfatning. La oss få se vilkårene.Jeg er ganske sikker på at det blir en kort samtale.
Videre ramses de vanlige standardfrasene opp, som f.eks. at det ikke må være fare for at banditten forbryter seg og masse henvisninger til paragrafer som omhandler regler for permisjon og bla bla bla...
Masse tekstfyll som gjør at det ser ut som at det er gjort en grundig jobb, mens faktum er at når man plukker vekk all støyen og står igjen med budskapet, så ser man at det er bare tull, slett arbeid og egen synsing. Det må være tilfredsstillende å ha makt over andre mennesker på en sånn måte. Er det?
Advokaten skriver så til Lyderhorn og påpeker at der er begått saksbehandlingsfeil. Blant annet påpeker han at inspektøren avslo en varslet søknad om permisjon før den egentlige søknaden var sendt. Han har et poeng der, eller hva? I den foreløpige søknaden ble det varslet at en endelig søknad med oppdatert dokumentasjon skulle komme. Inspektøren valgte å overse at der var oppdatert dokumentasjon på vei, og kjørte på i sin egen maktboble.
Her er det juridiske (advokaten skriver):
I forvaltningsloven § 17 fremgår det at man skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før et vedtak treffes. Som vist til ovenfor ble Lyderhorn overgangsbolig v/ Inspektør <navn> varslet om at det ville bli oversendt fullstendig søknad med vedlegg, så fort det lot seg gjøre.
At en sak skal være «tilstrekkelig opplyst» før et vedtak fattes, er et forvaltningsrettslig
prinsipp som skal følges for forsvarlig saksbehandling. I det søknaden er behandlet før Dahl hadde fått legge frem dokumentasjon som underbygger hans utfordringer knyttet til psykisk helse, må vedtaket kjennes ugyldig. Det er åpenbart at feilen må ha virket inn på vedtakets innhold og at avslaget er å anse som ugyldig etter forvaltningsloven § 41.
Og:
Undertegnede (inspektøren) har gitt en summarisk gjennomgang over det juridiske som skal vurderes i en søknad om soningsavbrudd. Man kan fra denne side ikke se at <navn på inspektøren> har vurdert hvordan en eventuell situasjon med isolering, eller tatt stilling til uttalelsene fra psykolog Lossius i betraktning ved avslagene.
Advokaten fortsetter med å be om at vedtak oppheves og at saken behandles på ny AV RETT ORGAN! Altså sendes tilKriminalomsorgens regionssenter for fullstendig behandling.
Og der står vi nå. Saksbehandlingen ligger fremdeles på pulten i Lyderhorn overgangsbolig (16.04.20). Altså på laveste nivå. Der sitter inspektøren og dens likesinnede og forvalter og antakeligvis forverrer syke menneskers helsesituasjon. Det kan godt tenkes at der er flere innsatte som blir behandlet på samme måte. Dvs., det er helt sikkert at det skjer. Kanskje ikke i Lyderhorn akkurat nå, men i norges land? Soleklart...
Bjørns permisjon utløper om et par dager, og hvis han da må møte på Lyderhorn har hele saken falt i fisk. Da er det uansett for sent å behandle saken ettersom det ikke innvilges eller behandles permisjonssaker mens Covid-19 herjer.
Comments