Folk i norske fengsler nektes adgang til utdanning, noe som de har lovfestet krav på. Regelverket og søknadsprosessen tolkes og forvaltes av vanlige fengselsbetjenter. Når den innsatte påklager avgjørelsen behandles klagen av samme person som avslo søknaden første gang.
(Artikkelen ble opprinnelig postet på blogger.com 6.november, 2019)
I Bjørgvin Fengsel sitter det en 60 år gammel mann som soner en dom på rundt fire år for narkotikaforbrytelser. Det dreier seg om transport av hasj, så det er ikke den mest alvorlige anklage man kan ha. Mannen har bestemt seg for å ta utdanning mens han soner, men fengselssytemet forhindrer ham aktivt fra å gjennomføre utdanning. Dette skjer til tross for at det er lovfestet i Norge at det skal tilrettelegges for at domfelte personer etter endt soning skal kunne komme tilbake til samfunnet og integreres og bidra. En av flere viktige mekanismer i dette er skolegang.
Mannen heter Bjørn Dahl og er blant annet kjent som "Hasjbonden fra Fusa". Dahl har bestemt seg for å ta universitetsutdanning og bli sosialantropolog. For å kunne gjøre det må ha søke om og få innvilget såkalt frigang. Dette har han fått gjentatte avslag på med begrunnelser som f.eks. "...finner vi ikke at du har det største behovet for å gjennomføre utdanning innen sosialantropologi" og "...kan ikke se at den omsøkte frigang vil bidra til innpass i det ordinære arbeidsmarkedet ved endt soning". Det henvises blant annet til at han er gårdbruker og kan returnere til gårdsdrift etter endt soning. I samme brev henvises det til at han tidligere har fått innvilget frigang for å avvikle gårdsdriften p.g.a. soningen. Dette stemmer ikke, ettersom det aldri var hensikten å avvikle. Men saksbehandleren argumenterer med at Dahl kan returnere til en gårdsdrift som man i samme brev mener er nedlagt? I avslagene som Dahl har mottatt brukes det mange rare begrunnelser og henvisninger. Brevene begynner med å referere til reglene og siterer at det ikke må være sikkerhetsmessige grunner, eller fare for unndragelse av straff, hvoretter de fortsetter med å fastslå det ikke finnes slike grunner til å avslå søknaden. Deretter kommer det en masse tekst som i beste fall kan kalles synsing og svada.Det virker som om man rett og slett motarbeider den innsattes ønske om å ta utdanning.
Dahl er en meget oppegående hva gjelder brevskriving, debattering og argumentering, og hans klager på avgjørelsene er verdt å lese. Men hans gode argumenter og henvisnger til lovverk hjelper ikke. Det ender opp i "sirkelargumentasjon" som han selv kaller det. Jeg har lest dokumentene, og kan bekrefte dette.
I avslagene opplyses det om at man har rett til å påklage avgjørelsen til Kriminalomsorgen. Dette har Dahl gjort. Klagebehandlingen er gjennomført, avslått på nytt, og signert av de samme personer som opprinnelig avslo søknaden! Undertegnede kan ikke forstå at det skal være opp til én enkelt fengselsførstebetjent å avgjøre hvilken utdanning som passer for en innsatt, eller om den innsatte i det hele tatt skal få lov til å utdanne seg. Det er vel heller ikke opp til en fengselsbetjent å ta stilling til hvilke muligheter en innsatt vil ha til å skaffe seg jobb. De bruker også hans alder som argument mot ham. Alderen burde talt til fordel for å tillate nettopp denne utdannelsen, ettersom sosialantropologi er et fag man kan bygge videre på i mange retninger. Og slik jeg forstår det er det nettopp i godt voksen alder at de fleste sosialantropologer utdanner seg til nettopp det. I tillegg til dette er det jo også slik at en mann som er rundt 64 år når han slipper ut igjen vil slite med å få opp igjen gården til normal drift etter at den har lagt brakk i hele soningstiden. Gårdsarbeid er tungt, så det kommer ikke til å skje. I beste fall blir gårdsdriften en hobby. Dahl selv forklarer dette grundig for fengselsbetjentene i et av ankebrevene. Dahl har på grunn av en opprivende barndom og oppvekst livslange psykiske problemer, som er velkjente og godt dokumenterte i "systemet". Helseavdelingen i fengselet har anbefalt skolegang som en meningsfylt aktivitet for å avhjelpe de psykiske problemene. Og la meg bare for ordens skyld understreke med det samme, at Dahl er HELT ufarlig for samfunnet. Dahl har mens han har sonet, avlagt eksamen artium med gjennomgående høye karakterer. Tre fag med karakter 6, og de andre fagene med 5,1 og oppover. Dette til tross for at han knapt har 9-årig fra før. Det mangler ikke på intelligens... Dahl selv mener dette har sammenheng med at Bjørgvin Fengsel er underbemannet, og at det ville påføre funksjonærene flere daglige oppgaver dersom han fikk innvilget frigang. Det er sikkert riktig, men skulle uansett ikke gå ut over en som søker om frigang. Jeg oppfatter dette annerledes enn Dahl. Han selv har en interesse i å ikke irritere funksjonærene i fengselet. Han skal jo tross alt fortsatt tilbringe mye tid der, og er avhengig av godvilje. Derfor er han ikke helt villig til å kalle dette trakassering. Men da jeg nylig fikk vite at han også fikk avslag på søknad om å få en bokhylle på rommet (cella), måtte jeg bli kraftig irritert på hans vegne. På spørsmål om han ikke bare kan stable bøkene på gulvet da, og klare seg uten bokhylle, forteller han at det kan man ikke gjøre for det medfører anmerkning i forhold til orden. Altså, du kan godt få bøker, men legger du dem fra deg så får du anmerkning. Da han klagde på avgjørelsen fikk han til svar at man ikke kunne se at han trenger en bokhylle så lenge han ikke får innvilget frigang til å gå på skole. Dahl har engasjert advokat, men det ser ikke ut til å bli noe fremgang. For hans del haster det med å komme i gang, ettersom semesteret allerede er godt i gang. Han kan ikke følge undervisningen særlig godt fra fengselet, blant annet fordi han er avskåret fra å bruke internett, og fordi et slikt studie i stor grad krever oppmøte på forelesninger i universitetslokalene. Dahl ønsker å belyse mannskapsmangelen i fengselet. Jeg for min del tror kanskje at det stikker litt dypere. Men dersom mannskapsmangel er årsaken til at innsatte ikke får gå på skole kunne det jo uansett være på sin plass at systemet blir ettergått av en eller annen kontrollmyndighet. Slik jeg forstår det har det visst vært forsøkt belyst tidligere, men ble da blitt tilbakevist av utdanningsministeren på den tiden.
-Her hadde man ingen problemer... Jeg er Bjørns Dahls bror. Jeg har i flere år irritert meg over at folk i systemet har herset med og forfulgt ham. Ja, -han har brutt loven, det er det ikke tvil om. Men systemet har aldri forsøkt å hjelpe ham. Det har tvert i mot stukket kjepper i hjulene for ham hele veien, og gjør det fremdeles. De (systemet) gjør det til gagns i den såkalte "førerkortsaken". Jeg kan komme til å blogge om den senere, men kort fortalt: Siden han ikke legger skjul på at han er en hasjbruker, bestemmer politiet seg for å inndra førerkortet hans. De bruker den såkalte edruelighetsparagrafen. Bjørn går til retten, og vinner. Politiet anker, og Bjørn vinner igjen. Neste instans ville nå vært høyesterett, dersom politiet hadde anket på nytt. Men det tør de ikke fordi det ville skapt presedens i flere hundre lignende saker. Så i stedet for å la ham få det slik som det ble dømt, så "fatter de et nytt vedtak", som da gjelder uavhengig av dommen. Det nye vedtaket er at førerkortet hans inndras, med begrunnelser som er like dem de brukte forrige gang, men omformulert. Jeg kontaktet Bergens Tidende om saken, i håp om at de ville se på saken, men det ville de ikke. Det er vel ikke en stor nok sak, selv om de har skrevet flere artikler om Bjørn Dahl før. Det var jo de som ga ham navnet "Hasjbonden fra Fusa".
コメント